Du står midt i det dansende menneskehavet og kan ikke helt komme i stemning.
I lomma har du en liten lyserød pille.
Du går opp i baren. Ber om en drink og skyller ned den lille pillen.
30 minutter senere er du en del av menneskehavet på dansegulvet. Du er uovervinnelig, lykkelig, kjærlig og full av uendelige mengder energi.
Alt sammen fordi du har tatt en liten pille som består av C11H15NO2, bedre kjent som MDMA.
Setter fart på hjernens belønningssystem
I løpet av den halve timen har den lille pillen blitt tatt opp i tarmsystemet.
C11H15NO2-molekylene har nådd ut til nervecellene i hjernen.
Ut fra antallet politisaker er det MDMA-pulver, ikke piller, som er mest i bruk i Danmark. (Foto: Institut for Retsmedicin ved Aarhus Universitet)
Her sendes et vell av beskjeder frem og tilbake mellom hjernecellene og mellom hjernen og resten av kroppen.
Beskjedene overføres ved hjelp av signalstoffer, og det er noen av disse MDMA påvirker.
Det forteller Mads Uffe Pedersen, som er professor ved det danske Center for Rusmiddelforskning.
Et av signalstoffene heter dopamin. Det er hjernens belønningsstoff. Det produseres når vi har sex eller spiser god mat, eller når vi lykkes med noe.
Når du leverer noe før fristen, eller får en god karakter, for eksempel.
- MDMA-molekylene får hjernen til å produsere mer dopamin. Mye mer enn du får ved å ha sex, sier Pedersen.
Samtidig blokkerer MDMA hjernens naturlige dopamin-opprydding. Normalt vil ove
