Når man skal definere naturskog, er det lettest å ta utgangspunkt i det motsatte: En skog hvor jorden er bearbeidet og gjødslet, plantede, jevngamle og like høye trær står tett på geledd, og svært få andre arter enn de plantede trærne trives, er ikke en naturskog. Det er en plantasje. En åker av trær. Her er både opprinnelsen, strukturene og artsmangfoldet (eller -enfoldet) bestemt av mennesker, og altså ikke naturgitt.
Med mindre man hevder at alt som fins, inkludert alt menneskeskapt, er naturlig.
Motsatt kan man mene at ingenting er naturlig, i betydningen uberørt av mennesker. I dagens globaliserte verden går det an å hevde det. Selv store forstyrrelser i naturen, som brann, vindfellinger, insektangrep og annen trollskap som herjer i skogene, er vi mennesker i økende grad involvert i.
Vi skaper bugnende matfat for organismer som lever av visse typer trær, gjør skogene sårbare for vindfellinger med flatehogst, og kontrollerer branner så godt vi kan. Og gjennom arealbruk og klimagassutslipp påvirker vi vind og vær over hele kloden. I menneskets tidsalder er ingenting lenger fullstendig uberørt.
(foto: Rune Halvorsen)
Men begge disse ekstreme tolkningene av "naturlig" - alt eller ingenting - tømmer begrepet for innhold og mening. La oss heller lete videre etter naturskogen et sted mellom det sterkt berørte og det fullstendig uberørte.
Her blir det vanskeligere. Hvis vi ser bort fra det fullstendig uberørte, hva legger vi så i kategorien "naturlig"? Kan vi finne variasjon i hvordan skoger blir til (opprinnelse), hvordan de ser ut (struktur) og hvem som bor der (artsmangfold) som gjør at vi kan avgrense noe vi kan kalle naturskog, eller i det minste si noe om grader av naturlighet?
Naturskog: opprinnelse, struktur og artsmangfold
Opprinnelsen først. I det meste av jordens historie har skoger og annen natur blitt til uten menneskets hjelp, ved naturlige regenereringsprosesser. Trærne spredde sine frø, som voks
