Klokka er ti fredag morgen, og pølsene ruller på grillen.
- Bestselgeren vår er ostepølse med bacon rundt. Hovedkundene er menn fra 30 til 60 år, sier Sollien til forskning.no.
Hver person her i landet spiser i snitt 100 pølser i året. Det blir 500 millioner pølser på ett år, ifølge NTB.
En hardnakket myte er at de som jobber på pølsefabrikk, ikke selv spiser pølser.
Lov om pølser
- Joda, vi spiser pølser, sier Tom Christen Johannessen. Han er pølsemakermester på matforskningsinstituttet Nofima. Han tror myten stammer fra gamle måter å lage pølse.
Før i tiden lagde de pølser av rester - det som var igjen på dyret etter at de hadde skåret ut alt kjøttet. Da smakte hver pølse forskjellig.
På 1980-tallet fikk Norge en forskrift for kjøttprodukter. Den bestemte nøyaktig hvordan pølser skulle lages: hvilken type kjøtt og tarmer, hvor mye fett, proteiner og karbohydrater.
Det fantes wienerpølse, grillpølse, medisterpølse og kjøttpølse.
Billigere pølser i kunstig tarm
Forskriften forsvant for noen år siden.
- Det skjedde fordi pølseprodusentene ville gå nye veier. De ønsket å lage mange flere typer pølse, sier Johansen.
Markedet har eksplodert de siste årene. Nå får du kjøpt pølser av lam, kylling, and, reinsdyr og grønnsaker. De er tilsatt ost, chili, løk, tacokrydder, kaffe, bær eller en kombinasjon. Tysk bratwurst og spansk chorizo er blitt vanlig.
Nye produsenter har kommet på banen.
- Trenden er at pølsene skal ha mer kjøtt. Det høres jo bedre ut, men produktene blir ikke nødvendigvis bedre, sier Johannessen.
Pølser kan lages på to måter.
To måter å lage pølse
Den tradisjonelle måten er å lage en farse.
En wienerpølse består av sju ingredienser: kjøtt av storfe og svin, svinefett, salt, potetmel, melk og to-tre typer krydder. Dette males sammen til en deig - eller farse som det heter på pølsespråket. Farsen stappes inn i en ta
