Det er de to viktigste blodtypesystemene, men det finnes faktisk mer enn 30 andre. Og det er bra. For jo flere genetiske variasjoner det er i befolkningen, desto større er sannsynligheten for at vi kan tåle sykdommer. Det gjør oss mer motstandsdyktige.
Men Stine, en av videnskab.dks lesere, vil gjerne vite hva forskjellen på blodtypene er. Derfor har hun sendt oss dette spørsmålet:
«Alle vet at det finnes ulike blodtyper. Men hva er egentlig forskjellen? Hvordan kommer det til uttrykk? Blod ser jo likt ut.»
Vi har sendt spørsmålet videre til Torben Barington, som er professor ved Syddansk Universitet.
Betyr vanligvis lite
Blodtyper er strukturer på overflaten av cellene som varierer fra person til person. Genene fra foreldrene dine avgjør hvilken blodtype du får.
AB0- og Rhesus-genene ligger nemlig i kromosomene. Et eksempel: Morten har blodtype A under AB0-systemet, men samtidig er han Rhesus minus under Rhesus-systemet. Det betyr at blodtypen ender med å være A-.
- Blodtyper er arvelige forskjeller i molekyler som sitter i overflaten på de røde blodlegemene. Det kan være proteiner, og som andre proteiner i kroppen er det DNA-et som styrer det, sier Torben Barington.
Det kan være små forskjeller fra person til person som gjør at proteinene er litt ulike. Kanskje er det bare en enkelt aminosyre som er skiftet ut. Men blodtypene kan også være ulike i sukkerartene som ofte dekker proteinene.
I den situasjonen er det enzymene som styrer sukkermolekylene som er ulike. Det betyr ulike blodtyper.
- Vanligvis betyr en slik forskjell inge
