Det er en forholdsvis grå septemberdag i Nord-Trøndelag, når Norsk Landbruk ruller inn på tunet til sauebonde Morten Munkeby. Det har regnet jevnt og trutt hele dagen, men innimellom bygene titter sola fram bak gråsprengte skyer. En ivrig border collie utgjør en litt våt, men veldig blid velkomstkomité, før bonden selv titter ut av døra på bolighuset.
LØNNSOMME KOPPLAMMunkeby og familien har 200 vinterfôra sauer, som bor i en fjøsbygning fra 2010.
- Da jeg tok over i 1999, drev vi i tradisjonelt fjøs med 10 til 15 dyr per binge, men nå har vi uisolert fjøs med to storbinger, med halmtalle som underlag, forteller han.
I lamminga ordner han enkeltbinger i tallefjøset og slipper mor og lam ut så fort som råd. Kopplamma får stå i det gamle fjøset med melkeautomat, inntil de er avvente. Deretter går de på beite rundt gården gjennom sommeren, med fri tilgang på kraftfôr.
- Jeg opplever at kopplamma kaster ganske greit av seg, og med melkeautomat er arbeidsmengden også overkommelig. Når jeg har regnet på lønnsomheten, ser jeg at jeg sitter igjen med opptil 1 000 kroner i dekningsbidrag per kopplam, sier han.
RAIGRAS ØKTE LAMMETALLETTidlig i september er beitesesongen på hell, og Munkeby har rukket å sanke ned en god del av beitedyra. Dagen før Norsk Landbruk er på besøk, har han vært i fjellet og hentet ned ei bøling, og i dag kom slaktebilen for å ta med seg første lass.
De største og fineste lamma er allerede sendt av gårde til de evige beitemarker, mens de som fremdeles har litt å gå på, er skilt fra mor og går i en stor flokk på en tredjeårs eng like ved fjøsbygningen.
De første dagene går sluttfôringslamma på vanlig håbeite, men etter noen dager åpner Munkeby opp til ei eng med ettårig raigras, for å gi dem en liten boost i tilvekst. I tillegg har de tilgang til karrig utmarksbeite for å regulere magen.
- Jeg tar to slåtter på det først og bruker det som fôr til søyene ved innsett for å øke lammetallet. Jeg synes jeg har
