Listen av symboler hugget inn i gravsteinene på kirkegårdene er lang, men hva ligger bak de enkelte symbolene?
Det lurer Simon på, og derfor har han sendt et spørsmål til redaksjonen:
«Bikuber, duer, slanger, harper, timeglass og ulike redskaper. Hvilken fortelling ligger bak disse symbolene?», skriver han.
For å utforske fortellingen bak symbolene har vi alliert oss med forskerne Carsten Bach-Nielsen og Kirstine Helboe Johansen fra Aarhus Universitet.
Symboler er en uttrykksform
Tradisjonen med symboler på gravsteiner startet i antikken, hvis vi ser på kulturen i Vest-Europa.
- Det er grekerne som finner opp skulpturen, og vi overtar tradisjonen med gravsteiner og symboler. Det går fra Roma og inn i kristendommen, sier Bach-Nielsen, som blant annet har forsket på kirkehistorie.
De kristne tar i bruk symboler på gravsteder for å skille kristne graver fra alle de andre.
Før det brukte man profesjonssymboler - bøkkeren hadde en tønne på graven sin, mens sjømannen hadde et skip.
Derfor begynner de kristne å utsmykke gravene med symboler som blant andre fisken og ankeret, forklarer Bach-Nielsen.
- Tar man forbokstavene i «Jesus Kristus, Guds Sønn, Frelser», gir det et gresk ord for «fisk». Det blir brukt som symbol, sier han.
I tilfellet med ankeret symboliserer det kristent håp. Ankeret gir håp.
- Det viste at her ligger en kristen, og der ligger noen vanlige romere. Så i antikken er det identifikasjon, sier Bach-Nielsen.
Symboler skiftes ut over tid
Fra antikken og fram til i dag finnes det også eksempler på hvordan nye symboler har kommet til, mens andr
