Norsk Skogbruk
23.02.2024
Professor Line Nybakken har mange jern i ilden. Blant dem er kontinuerlig helseovervåking av stressede grantrær. Men om hun var skogeier i lavlandet rundt Oslofjorden, ville hun plantet gran på nytt etter hogst?
- Det går ikke an å svare ja eller nei, det kommer an på alder og tilstand på skogen som ble avvirket. Hvis grana skranta og området var tørkeutsatt ville jeg sett etter alternativer, for eksempel eik. Bøk er også et aktuelt treslag i denne regionen, men er mer fuktighetskrevende.
Mer om dette senere, først må det opplyses at 51-åringen fra Fåvang i Gudbrandsdalen egentlig ville bli kirurg, hun var visst tidlig opptatt av hva som rører seg inni levende organismer. - Men så ble jeg kjent med flere som hadde gått på NMBU og de skrøyt av hvor bra det hadde vært. Dessuten tenkte jeg på at sykehus gjerne ligger i byer, der jeg ikke ville bo. Dermed ble det skogfag på Ås. Og selv om jeg faktisk var litt skuffet over hvor lite biologi vi lærte mens vi gikk der, har jeg ikke angret på valget etterpå, sier hun.
Men på slutten av studiet tok Line Nybakken hovedkurs i botanisk økologi, med Mikael Ohlson som lærer. Da var skuffelsen definitivt over. - Det var midt i blinken for meg, jeg fikk også tilbud om sommerjobb på instituttet og spørsmål om jeg kunne tenke meg å ta en doktorgrad. Det kunne jeg absolutt og den handlet om arktiske planters UV-beskyttelse, med feltarbeid på Svalbard, Finse og i Alpene. Etterpå fikk jeg et såkalt postdoktor-prosjekt som handlet om kjemiske stoffer som beskytter lav. Dette førte meg Östra Finlands Universitet i Joensuu, hvor jeg ble veldig godt mottatt og etter hvert begynte å arbeide med forsvarsstoffene i trær, forteller Line.
Men det var ikke bare på universitetet hun ble godt mottatt, hun traff også en mann som definitivt delte hennes interesse for orienteringssporten. Idag er hun og den tidligere landslagsløperen samboere, med to barn på 12 og 15 år.
Dermed ble det mer Finland, fra 2008 arbeidet Line Nybakken som forsker i Joensuu, med blant annet stressing av trær. - Vi varmet opp trærne med terrassevarmere, erindrer hun, for å lage en kunstig temperaturøkning på 2°C .
Men da Lars Helge Frivold pensjonerte seg i 2011 og hans stilling som førsteamanuensis ved NMBU ble utlyst, da bar det hjem igjen. - Jeg hadde skikkelig lyst på den jobben, sier hun.
Og siden har det gått slag i slag med både undervisning og forskning, først litt om forskningen på granas helse og trivsel, som har fått en del mediaoppslag i det siste.
- Mye av det vi vet om trærnes fysiologi skriver seg fra forsøk på småplanter i veksthus, kontinuerlig overvåkning av trær i deres naturlige element er det gjort ganske lite av. Vi har veldig detaljert kunnskap om enkelte prosesser, og vi har god oversikt over skogen som sådan, gjennom Landskogtakseringen. Men imellom der mangler det mye, vi vet lite om hva som skjer
Gå til medietMer om dette senere, først må det opplyses at 51-åringen fra Fåvang i Gudbrandsdalen egentlig ville bli kirurg, hun var visst tidlig opptatt av hva som rører seg inni levende organismer. - Men så ble jeg kjent med flere som hadde gått på NMBU og de skrøyt av hvor bra det hadde vært. Dessuten tenkte jeg på at sykehus gjerne ligger i byer, der jeg ikke ville bo. Dermed ble det skogfag på Ås. Og selv om jeg faktisk var litt skuffet over hvor lite biologi vi lærte mens vi gikk der, har jeg ikke angret på valget etterpå, sier hun.
Men på slutten av studiet tok Line Nybakken hovedkurs i botanisk økologi, med Mikael Ohlson som lærer. Da var skuffelsen definitivt over. - Det var midt i blinken for meg, jeg fikk også tilbud om sommerjobb på instituttet og spørsmål om jeg kunne tenke meg å ta en doktorgrad. Det kunne jeg absolutt og den handlet om arktiske planters UV-beskyttelse, med feltarbeid på Svalbard, Finse og i Alpene. Etterpå fikk jeg et såkalt postdoktor-prosjekt som handlet om kjemiske stoffer som beskytter lav. Dette førte meg Östra Finlands Universitet i Joensuu, hvor jeg ble veldig godt mottatt og etter hvert begynte å arbeide med forsvarsstoffene i trær, forteller Line.
Men det var ikke bare på universitetet hun ble godt mottatt, hun traff også en mann som definitivt delte hennes interesse for orienteringssporten. Idag er hun og den tidligere landslagsløperen samboere, med to barn på 12 og 15 år.
Dermed ble det mer Finland, fra 2008 arbeidet Line Nybakken som forsker i Joensuu, med blant annet stressing av trær. - Vi varmet opp trærne med terrassevarmere, erindrer hun, for å lage en kunstig temperaturøkning på 2°C .
Men da Lars Helge Frivold pensjonerte seg i 2011 og hans stilling som førsteamanuensis ved NMBU ble utlyst, da bar det hjem igjen. - Jeg hadde skikkelig lyst på den jobben, sier hun.
Og siden har det gått slag i slag med både undervisning og forskning, først litt om forskningen på granas helse og trivsel, som har fått en del mediaoppslag i det siste.
- Mye av det vi vet om trærnes fysiologi skriver seg fra forsøk på småplanter i veksthus, kontinuerlig overvåkning av trær i deres naturlige element er det gjort ganske lite av. Vi har veldig detaljert kunnskap om enkelte prosesser, og vi har god oversikt over skogen som sådan, gjennom Landskogtakseringen. Men imellom der mangler det mye, vi vet lite om hva som skjer
