Norsk Skogbruk
27.06.2022
Hva skal egentlig til for å bedre rekrutteringen til skogbruket? Den ferske Velg Skog-lederen Kristin Slyngstad (58) er ikke i tvil: - Økt synlighet. Det er umulig å søke seg til noe man ikke vet om.
Arbeidsmarkedet er stramt og mange bransjer konkurrerer om unge håpefulle fra relativt små årskull. I skogbruket vil mange gubber gå over til duemating i løpet av det neste tiåret og rekrutteringsbehovet er stort. Spørsmålet blir da hvordan bransjen skal bruke sine knapt tilmålte ressurser mest effektivt for å møte dette? Det er utfordringen Kristin Slyngstad står overfor. Men det er ikke den første utfordringen denne dama, som har vært daglig leder for rekrutteringsprosjektet Velg Skog siden 1. mars, har møtt. Men adskillig mer om det senere, først vil hun beskrive bransjens utfordringer litt mer presist.
- Det er rundt 1500 som har det vi kan kalle faglige stillinger innenfor skogbruk. I løpet av det neste tiåret trengs det rundt 50 nye årlig for å erstatte de som går av med pensjon. Nå utdannes det rundt 40 hvert år på Ås og Evenstad, hvorav nesten halvparten forsvinner ut av bransjen. Det betyr at vi for tiden ikke rekrutterer mer enn halvparten av behovet. Og for skogsmaskinoperatører er situasjonen omtrent den samme. MEF anslår behovet til 40-50 pr år og dette er på vei opp, på grunn av generasjonsskifte og økende avvirkning. De siste årene har 25-30 tatt fagbrev hvert år. Så også her trengs det en solid økning.
- Og hva er det første som må gjøres?
- For å få opp søkertallene til utdanning innen skogbruket handler det først og fremst om å gjøre muligheten kjent for ungdommen og foreldrene deres. I strategien som legges fram for styret om få dager foreslår jeg en rekrutterings- og omdømmekampanje, spesielt rettet imot ungdom som er interessert i miljø, natur, friluftsliv og teknologi - og deres foreldre. Det er også svært dårlig kjennskap til skogbruk hos rådgiverne på ungdomsskoler og videregående skoler. Faktisk svarer 67 % av rådgiverne i ungdomsskolen og 86 % i videregående skole at de har liten eller ingen kunnskap om VG2 skogbruk. Spesielt i byene er kjennskapen lav. Og mange ungdommer sier de aldri har hørt om at det finnes skogstudier. Her er historien til Norskogs nye næringspolitiske rådgiver Julie Westergaard Karlsen illustrerende. Hun begynte på NMBU, men angret på valget av studieretning. Hun skiftet da til skogbruk, som hun faktisk ikke hadde hørt om før hun begynte på Ås. I min hjemby Ålesund vet ingen at det finnes et skogstudium og du velger som sagt ikke noe du ikke vet om.
- Så manglende omdømme er et større problem enn dårlig omdømme?
- Jeg tror det. Bildet av skogbruket som skapes i enkelte naturprogrammer og andre medieoppslag, som en naturødeleggende aktivitet, er selvsagt ikke positivt. Men mange har også et forhold til at skogbruket skaffer fornybare og miljøvennlige materialer. Jeg tror ikke standingen er så dårlig, men det gjelder å jobbe med vokabularet og å få vist bredden. Vi må snakke mer om biologi og digitalisering og alle de spennende elementene som en jobb i skogbruket består av.
- De, eller jeg får kanskje si vi, som er forstkandidater fra Ås har lett for å tenke at vi e
Gå til mediet- Det er rundt 1500 som har det vi kan kalle faglige stillinger innenfor skogbruk. I løpet av det neste tiåret trengs det rundt 50 nye årlig for å erstatte de som går av med pensjon. Nå utdannes det rundt 40 hvert år på Ås og Evenstad, hvorav nesten halvparten forsvinner ut av bransjen. Det betyr at vi for tiden ikke rekrutterer mer enn halvparten av behovet. Og for skogsmaskinoperatører er situasjonen omtrent den samme. MEF anslår behovet til 40-50 pr år og dette er på vei opp, på grunn av generasjonsskifte og økende avvirkning. De siste årene har 25-30 tatt fagbrev hvert år. Så også her trengs det en solid økning.
- Og hva er det første som må gjøres?
- For å få opp søkertallene til utdanning innen skogbruket handler det først og fremst om å gjøre muligheten kjent for ungdommen og foreldrene deres. I strategien som legges fram for styret om få dager foreslår jeg en rekrutterings- og omdømmekampanje, spesielt rettet imot ungdom som er interessert i miljø, natur, friluftsliv og teknologi - og deres foreldre. Det er også svært dårlig kjennskap til skogbruk hos rådgiverne på ungdomsskoler og videregående skoler. Faktisk svarer 67 % av rådgiverne i ungdomsskolen og 86 % i videregående skole at de har liten eller ingen kunnskap om VG2 skogbruk. Spesielt i byene er kjennskapen lav. Og mange ungdommer sier de aldri har hørt om at det finnes skogstudier. Her er historien til Norskogs nye næringspolitiske rådgiver Julie Westergaard Karlsen illustrerende. Hun begynte på NMBU, men angret på valget av studieretning. Hun skiftet da til skogbruk, som hun faktisk ikke hadde hørt om før hun begynte på Ås. I min hjemby Ålesund vet ingen at det finnes et skogstudium og du velger som sagt ikke noe du ikke vet om.
- Så manglende omdømme er et større problem enn dårlig omdømme?
- Jeg tror det. Bildet av skogbruket som skapes i enkelte naturprogrammer og andre medieoppslag, som en naturødeleggende aktivitet, er selvsagt ikke positivt. Men mange har også et forhold til at skogbruket skaffer fornybare og miljøvennlige materialer. Jeg tror ikke standingen er så dårlig, men det gjelder å jobbe med vokabularet og å få vist bredden. Vi må snakke mer om biologi og digitalisering og alle de spennende elementene som en jobb i skogbruket består av.
- De, eller jeg får kanskje si vi, som er forstkandidater fra Ås har lett for å tenke at vi e