Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen hadde nylig en kronikk i Aftenposten om humanioras rolle og betydning i arbeidet med å løse de store samfunnsutfordringene.
Vi slutter oss til budskapet i kronikken, men ser behov for å utdype en side av spørsmålet om humanioras samfunnsrelevans som Isaksen ikke berører i særlig grad: Humanioras rolle som pådriver for tverrfaglig forskning og utdanning, og samtidig se det i sammenheng med det mange utenfor humaniora lurer på: Hva kan humanistisk utdanning og forskning brukes til?
I likhet med kunnskapsministeren er vårt utgangspunkt at humaniora har en svært viktig rolle å spille i utformingen av det framtidige Norge. Uten humanistisk forskning og utdanning forvitrer vår kritiske selvforståelse og forståelsen av verden rundt oss, og vi ender opp med å gi vår stemme til historieløse og sneversynte populister som setter hele vår kulturelle og demokratiske arv på spill. I en verden preget av konflikter, krig og usikkerhet om framtida, er kunnskap om språk, kultur, religion og historie et fundament,
