Hun er avdelingsleder i hjemmesykepleien i Bergen, avdeling Olsvik, som er samlokalisert med avdeling Loddefjord.
- Vi reagerte raskt. Før kommunen kom ut med klare retningslinjer, var vi i gang, forteller hun.
Det kan virke lenger, men det er bare en måned siden det ble påvist koronasmitte for første gang i Bergen. Det var 28. februar.
Uken etter begynte avdelingene å innføre store endringer for å forebygge smitte. Madsen, den andre avdelingslederen, og to fagansvarlige sykepleiere gikk strategisk til verks.
De visste de måtte være litt strenge.
- Vi ville ha system og orden. Vi tenkte: Hva er de potensielle smittekildene hos oss? Tiltakene måtte være tydelige. Og visuelt synlige.
- Hvilke pasienter kan klare seg med mindre hjelp?
I første omgang handlet det om tre ting:
Minimere kontakten med pasientene.
Dele opp de ansatte i faste team.
Iverksette strenge smitteforebyggende tiltak.
Aller først kartla de pasientene:
- Siden vi kjenner dem godt, var det lett. Vi ville ha færrest mulig besøk, og færrest mulig personer, hjemme hos den enkelte pasient, sier Madsen.
Pasientene ble kategorisert: Hvem må ha like mye hjelp som før? Hvem kan klare seg med mindre? Hvilke oppgaver kan løses på telefon?
Ett besøk, i stedet for tre
- Kan vi komme én gang om dagen, i stedet for to eller tre? Hva hvis vi gjør klar kveldsmaten og -medisinen om morgenen, så ringer vi og minner pasienten om det om kvelden?
«Hvis en pasient bor i samme hus som datteren, som er permittert, kan vi da lage en avtale med datteren for å minimere våre besøk?»
- Slik tenkte vi. Så kan vi heller ringe hyppig.
Avtaler ble laget for en uke om gangen, alltid i samråd med pasienter og pårørende.
- Vi kuttet ikke i tilbudet for de dårlige pasientene, og de som er helt avhengig av vår hjelp, understreker Madsen.
Faste team, ingen kryssing
Personalet ble delt inn i faste team. Vikarene jobber nå bare i en av gruppene, så de ikke går på kryss og tvers av teamene.
- Vi har redusert driften, men det handler ikke om personalmangel, sier Madsen.
- Vi har en stor pool med ekstravakter og vikarer. Ønsket er å begrense de fysiske møtene med pasientene for å unngå smitte.
Samtidig har de måttet forklare pasienter at det ikke er farlig å få personalet hjem til s
