Fagpressenytt

D et har ikke blitt mye ferie på Norges yngste professor i statsvitenskap i sommer. Som prosjektleder for det verdensomspennende forskningsprosjektet Disentangling the Economic Effects of Political Institutions (DEEPI) med rundt 100 involverte har Carl Henrik Knutsen ved Universitetet i Oslo hatt nok å holde orden på. En stor del av prosjektet dreier seg nemlig om å samle inn detaljerte data om staters politiske utvikling fra 1789 til i dag. Innsamlingen er krevende.

- Det er et kjempestort koordineringsarbeid. Jeg har aldri vært spesielt god på multitasking, men har nå blitt nødt til å lære det. Innsamlingen av data er den største og tyngste oppgaven i DEEPI-prosjektet, og vi har jobbet intenst med det fra prosjektstarten i fjor og fram til nå, sier han.

- Ved siste opptelling hadde vi data fra 85 «enheter» verden over, så langt tilbake som mulig med stopp i 1789, året den franske revolusjonen startet, sier Knutsen.

Rundt om i verden sitter omlag 80 landeksperter og rapporterer inn til prosjektet. I tillegg deltar en kjernegruppe på seks forskere ved ulike universiteter i Europa og USA, samt postdoktor Tore Wig og stipendiat Haakon Gjerløw ved UiO og en rekke vitenskapelige assistenter og dataeksperter.



Detaljfokusert - Prosjektet setter søkelys på hvordan politiske institusjoner i vid forstand påvirker økonomiske utfall i en stat. Vi ser på hvordan partier, parlamenter og valgsystemer, men også ytrings- og reisefrihet virker inn på økonomisk politikk og økonomiske utviklingstrekk, sier Knutsen.

Opplysningene som hentes inn, skal gi informasjon om hvilke institusjoner som var virksomme på ulike tidspunkt i historien.

- Vrien i vårt prosjekt er at den omfattende innsamlingen av data gjør at vi bedre kan skille effektene av institusjoner ned på detaljnivå. Vi kan gå inn i datasettet og si at i dette året eksisterte disse i