Slik oppsummerer en av de faglig ansatte situasjonen ved IHS akkurat nå. Institutt for historiske studier hadde koordinatene låst på en kurs som endte i havari. I likhet med fregatten «Helge Ingstad» manglet det ikke på advarsler. Forskjellen er at ved IHS hadde ledere på alle tre nivåer flere år på seg til å plotte ny kurs. Det gjorde de ikke.
Sier en annen: «Dette er en systemsvikt. NTNU har ikke hatt gode nok rutiner til å håndtere denne typen saker.»
Ethvert havari behøver sin kommisjon. NTNUs havarikommisjon gjorde nylig ferdig sitt siste intervju av de involverte i havariet på Dragvoll. Nå går alle og venter på resultatet. I mellomtida brer kulden seg på instituttet. Det er dette allegorien sitatet innledningsvis henspiller på: Ettersom tida går, blir isen på instituttet, og mellom de ansatte, tykkere. Uroen for en slik utvikling kommer til uttrykk hos samtlige Universitetsavisa har snakket med ved instituttet de siste ukene.
Mens de venter, funderer folk på hvorfor det gikk så galt. Noen forhold er man skarpt uenige om. Det fins imidlertid aspekter ved saken hvor enighet er mer framtredende.
Alle har en grense
Et annet bilde: Datoer er teltpluggene historikerne ikke kommer utenom når de spenner opp fortellingene publikum inviteres inn i.
18. oktober 2018. Tor Einar Fagerland trekker seg som instituttstyrer ved IHS. I en pressemelding skriver han blant annet: «Jeg vil heller ikke lede et institutt hvor enkelte bruker fortrolig e-post som har kommet dem i hende på urettmessig vis som utpressingsmiddel. Alle har en grense. Her går min.»
Hvilken epost tenker han på?
3. april 2018. Fagerland sender en epost til sin coach Terje Østlyng. I eposten, som Universitetsavisa har tilgang til, beskylder instituttlederen navngitte vitenskapelig ansatte ved instituttet for å bedrive «undergravende virksomhet.» Videre: «Motoren i uroen er Kristian Steinnes, som har sett det som sin heltidsjobb å få instituttleder avsatt. Brevskriving sammen med annen undergravende virksomhet fyller hans d
