Artikkel:
Historien om den norske redskapsindustrien:
Fra smie til fabrikk - suksess på Øyesvold
I lang tid var bedriften Midt-Norges største maskin- og redskapsprodusent for landbruket. Virksomheten ble etablert i 1887 av smed Albert Øyesvold, som ei lita bygdesmie lokalisert på gården Øyesvold i Skage i Namdalen. En av flere læregutter som ble tatt inn, var Johannes Blengsli, som i 1896 startet egen vognfabrikk i Overhalla, senere en velkjent bedrift i Namdalen. Over en periode framstilte Øyesvold enkelte kornrensemaskiner i samarbeid med snekkeren Jakob Opdal, men disse ga liten eller ingen fortjeneste. Da sønnen Magnus Øyesvold kom inn i virksomheten i 1905, lot grunnleggeren Albert bygge et betydelig større smiebygg, kombinert med eget snekkerverksted. Der ble det produsert hjul, vogner, sleder, redskapssskaft, ski, kjelker og etter hvert sparkstøttinger.
Alt til gårdssagaForetaksnavnet ble endret til M.A. Øyesvold Maskinværksted, etter at det i 1917 ble foretatt betydelige utvidelser, som blant annet inkluderte den første ståldreiebenken. Det ble satt i gang produksjon av blant annet kappsagspindler, sagbenkruller og selvrensende treskeverk, sistnevnte inspirert av en dansk modell.
Innehaverens yngre brødre, Einar og Haakon, kom inn som medarbeidere i bedriften. Perioden med treskeverk ble nokså kort, ikke minst på grunn av den internasjonale markedskollapsen i 1921, som rammet mange norske bedrifter temmelig hardt. Produksjonen av sagkomponenter gikk imidlertid ufortrødent videre. Generelt sett kom Øyesvold noe lettere gjennom den vanskelige tiden som fulgte, sammenliknet med mange andre norske redskapsfabrikanter. Et nytt produkt ble nemlig lansert på et svært gunstig tidspunkt i forhold til interesse og kjøpelyst.
Nauma gjødselspredereIkke visste Magnus Øyesvold at han sto foran sin største suksess, da han fikk anledning til å studere en ny, svensk gjødselspredevogn. Dette var et relativt nytt produkt på den tiden, i alle fall i Norge, og foreløpig var det ingen norske bedrifter som hadde satt i gang serieproduksjon. Jo mer han kikket på vogna, des