Rundt 140 personer sitter i en sal på Thon Hotel Oslo Airport. Det de har til felles, er at nesten samtlige er rådgivere. Men de jobber for ulike bedrifter. Her sitter folk fra Tine, Nortura, Felleskjøpet og Norsk Landbruksrådgiving side om side.
Det er klima som står på dagsorden.
- Nå er vi i gang. Det er utrolig viktig at vi klarer å samle oss om dette prosjektet i fellesskap. Dette er noe som kan få like stor betydning for jordbruket som internasjonale handelsavtaler, sier Bjørn Gimming, styreleder for Klimasmart Landbruk og nestleder i Bondelaget, til de frammøtte.
Smartere landbrukNorge må trolig kutte 40 prosent i såkalt «ikke-kvotepliktig sektor», som landbruket er en del av.
Det er lett å kutte i utslippene fra norsk landbruk ved å produsere mindre mat, og importere mer. Men dét hjelper verken klimaet på kloden eller verdier som beredskap og kulturlandskap i Norge.
Nå jobber landbruket for at kuttene skal gjøres ved at matproduksjonen blir smartere, og ikke mindre.
Foredragsholder etter foredragsholder går på scenen, og forteller hvordan utslippene kan reduseres.
Lystgass-verstingTotalt står jordbruket for rundt 8 prosent av Norges utslipp av klimagasser, slik klimaregnskapet blir ført i dag.
Men på ett felt er landbruket virkelig en klimaversting: Lystgass.
Lystgass er en klimagass
