- Kotiinkuntoutumistoiminta, sier Sonja hver gang hun tar imot en ny samtale.
Vi er hos hjemmerehabiliteringen i Turku kommune i Finlands sørvestlige hjørne. Språket er finsk og komplett uforståelig for de fleste som ikke er født her.
Uforståelig
Språkproblemene kan man alltids overkomme med knoting på svensk og engelsk og velvillige flerspråklige hjelpere. Det som derimot er komplett ubegripelig, er hvordan Turku kommune, i likhet med de fleste andre finske kommuner har klart å få de aller fleste av sine helsefagarbeidere og sykepleiere til å jobbe heltid.
De finske helsefagarbeiderne og sykepleierne vi møter i Turku er hoderystende uforstående til deltidskulturen i norske kommuner.
- Deltid? Nei, det har aldri vært tema her, sier helsefagarbeider Sonja Dietrich.
Arbeid først
Ifølge en nordisk undersøkelse som ble publisert tidligere i år, jobber ni av ti finske helsefagarbeidere heltid. Norge ligger i motsatt ende av deltidsskalaen og er verst på deltid i Norden. Bare to av ti helsefagarbeidere i turnus jobber heltid.
Hvorfor er det så store forskjeller på finsk og norsk arbeidsliv? Forklaringen kan ligge i ulikheter både i kultur og økonomi, mener arbeidslivsforsker Mia Tammelin på universitetet i Tampere.
- Urbaniseringen i Finland skjedde sent. I landbrukssamfunnet jobbet menn og kvinner side om side. Under den raske overgangen fra jordbruks- til industrisamfunn var det både en historisk kontinuitet og en økonomisk nødvendighet at kvinner jobbet heltid.
- En annen viktig faktor er at Finland har en arbeidssentrert kultur. Sentraleuropeiske middelklassenormer for moderne barndom fikk aldri noen plass i Finland. Barnehager blir ofte framhevet som en forutsetning for at kvinner skal jobbe heltid, men i Finland var kvinnene i jobb før barnehagetilbudene var på plass. Barna ble passet av slektninger, naboer og venner.
Roten til rotet
- Vi har kjørt oss inn i et særnorsk spor, sier forsker Mia Vabø som nylig publiserte artikkelen Den vanskelige deltidsknuten sammen med forskerkollegene
