LO og NHO forhandler på vegne av hele medlemsmassen, og det er som vanlig privat sektor som fører an i lønnsoppgjøret.
Lønnsoppgjøret starter 27. mars. Da skal LO overlevere sine krav til NHO. Selve forhandlingene begynner samme dag og avsluttes med enighet eller brudd 30. mars.
LOs representantskap er LOs høyeste organ mellom kongressene. Vedtakene her er å regne som en marsjordre for LOs forhandlere.
Dette ble de viktigste vedtakene og sakene:
Økt kjøpekraft
Et av hovedkrava som ble lagt fram for representantskapet var «å sikre lønnstakernes andel av verdiskapinga og økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstens satser».
Det kan bety en lønnsvekst over 5 prosent.
Økt kjøpekraft betyr at lønningene stiger mer enn prisene i 2023. Da får du mer å rutte med for pengene du tjener.
Leder Jørn Eggum i Fellesforbundet anslår at lønnsoppgjøret kan ende mellom 4,8 og 5,4 prosent, uten at norsk industri taper konkurransekraft mot handelspartnernes. I 2023 vil prisene øke med 4,8 prosent, spår TBU.
Gjennom kravene vil LO sikre «en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk ved å prioritere likelønn og motvirke lavlønn. Garantiordningene må videreføres, og de lokale forhandlingene må være reelle».
Å løfte lavlønnsgruppene og prioritere likelønn er en solidarisk lønnspolitikk som gagner alle, ifølge LO.
Mer til kommuneansatte
LO og leder Peggy Hessen Følsvik krever at ansatte i kommunene skal ha mer enn andre grupper i år.
Årsaken er at denne gruppen har blitt hengende etter i lønnsutviklingen.
Hessen Følsvik er bekymret for den manglende lønnsveksten i kommunal sektor.
- Det kan ikke være sånn at enkelte grupper trekker fra. Det skaper økt ulikhet og vil i sin tur bidra til å svekke oppslutningen om frontfagsmodellen. Fasit fra i fjor kan tyde på at nettopp dette har skjedd, sa Følsvik.
Tre år på rad har kommuneansatte vært lønnstapere og blitt hengende etter i lønnsvekst, ifølge LO.
- Mens våre medlemmer er ansvarlige og følger de prinsippene vi har forhandlet om med NHO, bevilger topplederne seg både to og tre ganger så stor lønnsvekst. Det kan ikke fortsette, konkluderte Følsvik.
LOs representantskap har vedtatt sine viktigste krav til lønnsoppgjøret.
Jan-Erik Østlie
Når kommer ny AFP?
Å bringe inn ekstrapensjonen AFP i årets lønnsoppgjør er et av temaene som er blitt diskutert i LOs inntektspolitiske utvalg. Dette utvalget består av LO-ledelsen, forbundslederne i de største forbundene og fagøkonomer.
Vanligvis er det bare lønnstilleggene som det forhandles om i et mellomoppgjør, men LO-leder Peggy Hessen Følsvik åpnet for å gjøre et unntak.
Forhandlingsklausulen for mellomoppgjøret åpner derimot ikke for å forhandle om noe annet enn lønn.
AFP er komplisert og dyrt. Neste mulighet for å forhandle om endringer i AFP er under neste hovedoppgjør i 2024.
Også Steffen Høiland, leder av Fellesforbundets avdeling 57, sa fra talerstolen at det er vanskelig å se for seg et mellomoppgjør med både forbedring av kjøpekrafta og AFP.
Målet er at flere skal få AFP. Samtidig vil ikke regjeringa bruke mer penger på denne ekstrapensjonen. Arbeidsgiverne har heller ikke vist vilje til å øke finansieringen.
Steffen Høiland i Fellesforbundet synes det er vanskelig å se for seg et mellomoppgjør med både forbedring av kjøpekrafta og AFP.
Brian Cliff Olguin
Mindre lønnsandel
Den såkalte lønnsandelen har blitt mindre, la Peggy Hessen Følsvik vekt på under sin innledning til representantskapet.
De siste ti årene har lønnsandelen i snitt vært på 83 prosent i industrien.
Det betyr følgende:
Av 100 kroner som er skapt i verdier i bedriftene, har 83 kroner gått til lønn og 17 kroner til overskudd.
I 2022 var lønnsandelen på kun 78 prosent.
- Det betyr at det går godt i bedriftene, men overskuddet har kommet eierne til gode. Ikke de ansatte. Og sånn kan vi ikke ha det - ikke over tid, sa LO-lederen.
Hun vil ikke nøle med å understreke dette overfor NHO-sjef Ole Erik Almlid under forhandlingene.
- Kapitaleierne i industrien har stukket av med mer av verdiskapingen. Mindre av verdiskapingen har blitt lagt igjen i lønningsposen til de ansatte, sa hun.
Tydelig lavlønnsprofil
LO har lang historie med å bekjempe lavlønn. Hvert eneste år siden 1990, både i hovedoppgjør og mellomoppgjør, har LO fått gjennomslag for ekstra tillegg for de lavest lønte.
Dette er LOs varemerke og solidaritet i praksis, ifølge tidligere LO-leder Hans-Christian Gabrielsen som døde 9. mars 2021.
- Vi må dra opp bunnen for å få medlemmene våre med på en reise, sa HK-leder Christopher Beckham fra talerstolen.
Den samordnede lønnsdannelsen med sentrale tillegg er et av de viktigste virkemidlene mot økende lønnsforskjeller, mener LO.
Det samme er grepet med å tilgodese lavlønnsområder med høyere tillegg i de sentrale oppgjørene.
Forbundsleder Asle Aase i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund ønsker at statlig ansatte skal få anerkjennelse for den jobben de gjør.
- Jeg håper den økonomiske ramma blir god nok, og at lavlønn på et tidspunkt blir en saga blott, sa han.
For LO er det viktig å bruke en modell for lavlønnstillegg som er mest mulig treffsikker, understøtter overenskomstens lønnssatser og oppleves mest mulig rettferdig.
Lavlønn må bekjempes gjennom særskilte kronetillegg, heter det i LOs tariffpolitiske uttalelse.
LOs krav i korte trekk:
Sikre økt kjøpekraft. Det betyr i praksis at lønna må stige mer enn prisene.
Sikre lønnstakernes andel av verdiskapinga. Dette er hvor mye av kaka arbeidstakerne får.
Dette skal gjøres gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstens satser.
Både lavlønn og likelønn skal prioriteres.
Kommuneansatte skal også prioriteres.
Garantiordninga må videreføres.
Lokale forhandlinger må være reelle.
Image-text:
- Det kan ikke være sånn at enkelte grupper trekker fra. Det skaper økt ulikhet og vil i sin tur bidra til å svekke oppslutningen om frontfagsmodellen, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
Jan-Erik Østlie
Extra-info:
Lønnsoppgjøret 2023
