I tillegg medfører deltidsarbeid redusert lønn og pensjonsopptjening og har betydning for kjønnslikestillingen (2, 6, 7). Regjeringen har mål om å redusere ufrivillig deltid og fremme en heltidskultur (8). Arbeidstakernes gode økonomi på familienivå gjør det imidlertid utfordrende å redusere frivillig deltid (7). Arbeidspress og ubekvem arbeidstid, det vil si arbeid på kvelden, om natten, i helger og på høytidsdager, påvirker ønsket om deltidsarbeid (9, 10).
Tidligere forskning
Forskning har vist at årsaker til sykepleieres deltidsarbeid er omsorgsoppgaver, arbeidsbelastning, mangel på hele stillinger, arbeidsgiveres tilrettelegging for deltidsarbeid, egen sykdom og ønske om fritid (7, 11). Sykepleiere vil øke stillingsstørrelsen hvis arbeidsgiveren legger til rette for det og er fleksibel (12). Belastninger tilpasset yteevnen, høyere lønn og faglige utfordringer kan virke motiverende (12, 13).
Imidlertid kan deltidsarbeid oppleves like slitsomt som heltidsarbeid, og ubekvem turnus er én grunn (14). Det er også sammenheng mellom turnusarbeid og tidskonflikter mellom familie og jobb, da turnus gjerne innebærer ubekvem arbeidstid, hvilket er vanskelig å kombinere med et familieliv (14).
I arbeidet for heltidsstillinger fokuseres det på et oppgjør med organisasjonskulturen og nye måter å administrere arbeidstid og ekstravakter på (2, 7, 15). Forskningsstudier viser at sykepleiere opplever mindre belastning ved lengre vakter grunnet økt kontinuitet, bedre oversikt, lengre friperioder, rolige perioder på jobb, stressreduksjon og bedre pasientivaretakelse (16, 17).
Internasjonal forskning basert på sykepleiere som arbeider både innen primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, viser imidlertid at langvakter kan ha negativ effekt på sykepleiernes prestasjoner og tilfredshet. Mer forskning på effekten av langvakter for pasientene etterlyses (18-20).
Hensikten med studien
Det trengs mer kunnskap om forhold som påvirker sykepleieres stillingsstørrelse, slik at institusjoner og myndigheter kan søke å imøtekomme disse forholdene for å stimulere til heltidsarbeid. Hensikten med studien er derfor å belyse faktorer som påvirker sykepleieres stillingsstørrelse, og få innsikt i hvilke faktorer som kan motivere deltidsansatte til høyere stillingsbrøk.
Studiens teoretiske grunnlag er nyinstitusjonell teori, som blant annet omhandler hvordan preferanser er kontekstuelt betinget (21). Kontekstuelle vilkår som arbeidsforhold, lønn, arbeidsinnhold og tilgang på heltidsstillinger produserer ulike måter å forholde seg på, både til yrket generelt og arbeidstid spesielt. Det sentrale formålet er å spore og analysere føringer som er skapt av verdier og normer hos sykepleierne.
Metode
Design
Datagrunnlaget er basert på en tverrsnittsstudie med eksplorativt design (22), da vi ønsket en utforskende tilnærming for å få større innsikt i hva som påvirker sykepleieres stillingsstørrelse, og hva som motiverer deltidsansatte til høyere stillingsbrøk. Undersøkelsen ble gjennomført i desember 2013.
Utvalg
Sykehjem, pleie- og omsorgsavdelinger, psykiatriske avdelinger og helseinstitusjoner i en større bykommune fikk tilbud om å delta. Private og offentlige institusjoner ble inkludert. Nitten arbeidssteder takket ja etter telefonisk eller personlig henvendelse, og alle arbeidsstedene er representert. Spørreskjemaet ble distribuert til 459 sykepleiere.
Datasamling
Vi benyttet et spørreskjema med 24 spørsmål med påstander relatert til sykepleieres arbeidsforhold, profesjonsnormer knyttet til valg av arbeidstid, og motivasjonsfaktorer. I prosessen med å velge spørsmål vurderte vi innholdsvaliditet og umiddelbar validitet (22). Spørsmålene er basert på vår kjennskap til fagfeltet og arbeidslivsforskning.
Elleve av spørsmålene ble besvart av både heltidsansatte og deltidsansatte sykepleiere. De resterende 13 spørsmålene ble besvart av deltidsansatte. Tabell 1a og tabell 2 viser spørsmål til alle sykepleierne, og tabell 1b og tabell 3 viser spørsmål til deltidsansatte.
Statistiske analyser
Svaralternativene var like på alle spørsmålene, fra «svært uenig» (verdi 1) til «svært enig» (verdi 7). Dataene ble lagt inn i NSDstat Pro, versjon 1.3 og overført elektronisk til IBM SPSS, versjon 23. Vi utførte deskriptive analyser, kjikvadrattest, eksplorativ faktoranalyse, t-test, binær logistisk regresjon og odds ratio (OR) (23, 24).
Odds ratio (OR) er forholdet mellom to odds. Ved OR over 1 er det positiv sammenheng, mens ved OR under 1 er det invers sammenheng, det vil si en omvendt sammenheng (23). Vi brukte promax rotation, da det var korrelasjon mellom faktorene, og estimerte skårer ved hjelp av Bartletts metode (25).
Spørsmålene som ladet 0,25, ble utelatt i tabell 1. spørsmål som ladet på to faktorer, ble tatt med på faktoren med høyest ladning. kaiser-meyer-olkin-mål (kmo-testen) måler og sammenlikner korrelasjonskoeffisienter og bør være over 0,70 (25).
Cronbachs alfa måler intern konsistens for hver faktor og for hele skalaen (25). Verdier over 0,70 anses som akseptable (26). Vi registrerte manglende verdier som gjennomsnittet fra øvrige data i materialet. Signifikansnivået ble satt til p 0,05.
Forskningsetiske overveielser
Spørreskjemaet ble forelagt personvernombudet hos Norsk senter for forskningsdata (NSD) for godkjenning, prosjektnummer 35834, og medførte ikke meldeplikt. Kommunens avdeling for helse og omsorg godkjente undersøkelsen. Spørreskjemaet og in
