Magma
29.11.2023
I 1980- og 90-årene var den norske helsetjenesten preget av lange ventetider til (planlagte) behandlinger.
Problemet var størst i sykehusene, der ventetiden kunne være på over ett år, men også markant i primærhelsetjenesten, der en kunne vente i både to og tre uker på en konsultasjon hos legen. Det politiske presset for å få ventetidene ned var stort, og det ble innført reformer som innsatsstyrt finansiering, fritt sykehusvalg og behandlingsrettigheter med individuelle ventetidsgarantier. Ventetidene gikk ned. Også innføringen av fastlegeordningen i 2001 kan ses i dette perspektivet.
De siste årene har vi sett tendenser til økte ventetider, særlig i sykehusene. Økningen ble særlig utløst av covid-19-pandemien. En måtte utsette operasjoner og konsultasjoner for å redusere smittefaren og for å flytte ressurser over til de alvorlig syke covid-pasientene. Det er trolig flere forklaringer på at ventetidene ikke er tilbake der de var før pandemien - viktig blant disse er både forbedret tilbud som følge av teknologiske endringer og økt etterspørsel etter tjenester som følge av en aldrende befolkning. Det er også betydelige utfordringer med tilgjengelighet til fastlegenes lister, tilgjengelighet og kvalitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, manglende samhandling mellom nivåene i helsesektoren, hvilke kriterier som skal legges til grunn for prioritering av helsesektoren opp mot andre sektorer, og hvilke pasientgrupper som skal prioriteres i helsetjenesten.
Dette spesialnummeret av Magma om helseledelse og helseøkonomi handler om utfordringer og foreslåtte tiltak. De ti artiklene er delt inn i tre grupper: 1) utfordringer helsetjenestene står overfor, 2) gjennomførte og foreslåtte endringer i finansiering og organisasjonsformer, og 3) implementering og endringsprosesser.
Utfordringene
Det er stor oppmerksomhet om utfordringene som økningen i antallet eldre i befolkningen medfører for helse- og omsorgssektoren. Holte, Hagen og Tjerbo undersøker kjenne tegn ved høykostnadsbrukere innenfor de kommunale pleieog omsorgstjenestene. Brukere med 5 prosent høyest kostnader defineres som høykostnadsbrukere. De finner at høykostnadsbrukerne står for 39 prosent av de samlede kostnadene for kommunale pleie- og omsorgstjenester. Gjennomsnittskostnaden
Gå til medietDe siste årene har vi sett tendenser til økte ventetider, særlig i sykehusene. Økningen ble særlig utløst av covid-19-pandemien. En måtte utsette operasjoner og konsultasjoner for å redusere smittefaren og for å flytte ressurser over til de alvorlig syke covid-pasientene. Det er trolig flere forklaringer på at ventetidene ikke er tilbake der de var før pandemien - viktig blant disse er både forbedret tilbud som følge av teknologiske endringer og økt etterspørsel etter tjenester som følge av en aldrende befolkning. Det er også betydelige utfordringer med tilgjengelighet til fastlegenes lister, tilgjengelighet og kvalitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, manglende samhandling mellom nivåene i helsesektoren, hvilke kriterier som skal legges til grunn for prioritering av helsesektoren opp mot andre sektorer, og hvilke pasientgrupper som skal prioriteres i helsetjenesten.
Dette spesialnummeret av Magma om helseledelse og helseøkonomi handler om utfordringer og foreslåtte tiltak. De ti artiklene er delt inn i tre grupper: 1) utfordringer helsetjenestene står overfor, 2) gjennomførte og foreslåtte endringer i finansiering og organisasjonsformer, og 3) implementering og endringsprosesser.
Utfordringene
Det er stor oppmerksomhet om utfordringene som økningen i antallet eldre i befolkningen medfører for helse- og omsorgssektoren. Holte, Hagen og Tjerbo undersøker kjenne tegn ved høykostnadsbrukere innenfor de kommunale pleieog omsorgstjenestene. Brukere med 5 prosent høyest kostnader defineres som høykostnadsbrukere. De finner at høykostnadsbrukerne står for 39 prosent av de samlede kostnadene for kommunale pleie- og omsorgstjenester. Gjennomsnittskostnaden
