E-post-instruksen følges. Vi kommer til et naust, et stabbur og en liten vinrød enebolig. En gul spark, et akebrett og flere skipar oppetter veggen vitner om at her bor familien på fire. Det er rundt halvparten av innbyggerne i den vesle bygda.
- Kom inn! Jeg baker boller, bare sett dere i sofaen.
Helga Pedersen og begge døtrene har fri fra skolen i dag. Journalistmannen Erik har dratt sine fem mil på jobb. Datteren Maja forlater sofapledd og kattekos, og viser oss dvd-hylla. Hun avslører at mamma liker «Sauen Shaun» best. Det passer jo godt, da ulldottene har en viktig rolle i familien. Bakverk i ovnen, kaffe i Mummi-kopper på bordet. Maja ber fotografen si et land, så hun kan finne det på kartet på gulvet mens mor prater.
- At vi skulle overta gården, har vært planen hele tiden. Etter 14 år bestemte vi oss for at det skulle skje nå. Det er lettere å flytte med barn før de blir tenåringer.
Jentene, som har gått i barnehage og skole på Tøyen i Oslo, har fått nye klassekamerater. Noen flere enn da mor selv vokste opp og gikk på ski til skolen.
- Det var trygt og godt på skolen. Vi var tre elever de første årene, senere ble vi ni. De første årene hadde vi mange ufaglærte lærere. De var ansatt ved andre skoler og underviste oss i enkeltfag.
Sjøsamisk oppvekst
Helgas mor Hjørdis Pedersen var sykepleier, men også lokalpolitiker. Sammen med andre foreldre kjempet de frem en skole i Vestertana, med egen rektor og fire lærere med utdanning.
- Det ble Boftsa skole, der mine døtre nå går. Der var det grusvei og en gammel buss som tok oss de tre milene dit. Nå henter en liten bil på bedre veier. De bruker ikke mer tid på skoleveien enn i Oslo.
Moren forteller at Helga lånte poser med bøker fra bokbussen og satt bøyd over leksene. Hun og broren bidro både i fjøs og hjem fra barnsben.
- Helga har alltid tatt ting raskt og har stor arbeidskapasitet. Bestemt? Ja, det har hun alltid vært, og det er bare positivt, utfyller far Terje.
Helga vokste opp i ei sjøsamisk bygd, der fiske og dyrehold er en naturlig kombinasjon. Hun hadde samisk som andrespråk, da moren ikke snakket samisk.
- I Oslo gikk barna i samisk barnehage. Det ga et godt språkgrunnlag. Det er en viktig kompetanse å ha når en skal bo i en samisk kommune.
På 1990-tallet ble den samiske læreplanen livlig debattert. Det samiske skulle få større plass.
- Er dette et tema nå?
- Ja og nei. Vi er en samisk bygd. Den
