1916
Roald kommer raskt frem til januar 1916. Da inntraff en særdeles viktig begivenhet: Det meste av Bergen sentrum brant ned til grunnen. Samme år fikk man en ny byplan. Denne har preget byen siden, og ifølge Roald er hendelsen blitt så skjellsettende at man kan utlede det han kaller en Bergensdiagnose fra den påfølgende planprosessen. Den gangen hadde man en internasjonal konkurranse, med en internasjonal jury. Det spesielle var at man ba om fasade- og plantegninger i 1:200 av hele brannområdet etter at vinneren var kåret og planen vedtatt. Det ga en helhet som både arkitekter og formannskap var lojale overfor i ettertid, og resultatet var landets aller beste byplangrep. Og det er verdt å nevne arkitekt Richard Tønnessen som byplansjef i denne perioden, en kapasitet helt på høyde med Harald Hals og Sverre Pedersen! Roald forteller at planen og prosessen imidlertid ble angrepet fra mange kanter, både fra byens arkitektforening og ordføreren selv. Ordføreren engasjerte den berømte tyske byplanleggeren Hermann Jansen til å lansere en alternativ plan. Debatten var meget heftig, en heftighet som stadig hjemsøker byen. Bergen arkitektforening ønsket seg ikke en åpen konkurranse og fremmet i stedet sitt eget motforslag underveis. Heldigvis hadde formannskapet og Tønnessen ryggrad til å stå imot presset. Man klarte å sikre kvalitet i både prosess og gjennomføring, uten den type dispensasjonisme som vi ser i dag, der bygg stadig får avvike fra reguleringsplanen.
Utsnitt av reguleringsplanen for 1916, området tegnet av Lilienberg og Greve, under ledelse av byplansjef Tønnessen. Dette var avansert bykomposisjon me