Russell Jacobsen er hekta på havabbor. Fra stuevinduene på Ringshaug i Tønsberg ser 55-åringen ned på sjøen. Han kjenner hver bukt, hver odde og hver strøm. I løpet av ti år med fokus på fluefiske etter havabbor, har han lært mye om det som er et relativt nytt bekjentskap langs norskekysten.
- Jeg glemmer aldri den første sesongen jeg fisket havabbor. Det var Runar Kabbe som hadde tipset meg om arten, og om at sesongen i sjøen var langt fra over når varmen kom. Den sommeren, i 2008, ble det ble omtrent 20 stykker, flere av respektabelt kaliber.
Jacobsen var frelst. Han forsto at Vestfold-skjærgården har atskillig mer enn sjøørret og makrell å by på, og brukte siden atskillige timer på å forstå havabboren, når og hvor den kunne dukke opp, fiskens atferd og ikke minst hvordan den kunne overlistes. Tips han gjerne deler med andre som er nysgjerrige på disse kraftpluggene.
En magisk morgen på jakt etter havabbor.
Morgenfrisk
Sommeren 2018 var ekstremt tørr i Sør-Norge. Det var krise i landbruket, skogbrannene herjet og i lakseelvene var det knapt vann. Bryggeriene, turistene og havabborfiskerne, derimot, klagde ikke.
- Havabborfisket begynner når sjøørretfisket er på hell. Når varmen kommer, trekker de inn mot grunnere områder for å spise småfisk, reker og krabber. Min erfaring er at havabbor gjerne biter når det er stille, at det ikke er en krusning på overflaten gjør ikke noe. Det er en skikkelig godværsfisk, men det gjelder å være tidlig oppe. Flua bør være i vannet i det morgenlyset kommer, forteller Jacobsen.
Forholdene i fjor sommer var med andre ord svært gunstige.
Russell Jacobsen har jaktet havabbor siden 2008. Havabboren trives i områder med kupert bunn og hvor det er kort vei fra grunt til dypt vann.
