Fagpressenytt

«Kildebevissthet har aldri vært viktigere.» Det gjentas på hvert seminar, hvert kurs, i hver lunsjpause. Senest på Bibliotekmøtet i Moldes avsluttende panelsamtale om bibliotekenes fremtid. Aldri før har folk vært mer overveldet av informasjon og mer avhengige av at noen faktisk kan veilede i dette uoversiktlige informasjonslandskapet.
Denne «noen» skal ofte være biblioteket. Det står svart på hvitt i flere nasjonale strategier:
Strategi for å styrke motstandskrafta mot desinformasjon (2025–2030):
«Biblioteka skal gi tilgang til forskning og kjelder, leggje til rette for meiningsbryting og bidra til utvikling av kritisk tenking og digital dømmekraft i befolkninga» (Kultur-og likestillingsdepartementet, 2025a).
Strategi for ytringsberedskap: Bibliotekene skal «(…) styrkje den kritiske medieforståinga i befolkninga, noko som er med og aukar motstandskrafta mot desinformasjon» (Kultur-og likestillingsdepartementet, 2025b).
Fremtidens digitale Norge – Nasjonal digitaliseringsstrategi (2024–2030):
«Bibliotekene veileder om kilder på nettet, om ekte og falske nyheter og om hvordan man kan skille mellom gode og dårlige kunnskapskilder. I tillegg til å gjøre kunnskapskildene tilgjengelige bidrar bibliotekene til aktiv formidling av forskning, kunnskap og kultur» (Digitaliseringsog forvaltningsdepartementet, 2024).
Forventningene er store. Og det ubehagelige spørsmålet blir: Vet vi egentlig hvordan vi skal fylle denne rollen?
Føler seg ikke trygge
En undersøkelse om bibliotekarers formidling