Norsk Skogbruk
19.01.2020
Prisforholdene i norsk skogbruk har forandret seg ganske mye de senere år, mens den anbefalte skogbehandlingen stort sett er basert på den gamle grunnpristabellen. Det er også svært vanskelig å få tak i de nye pristabellene fordi det er så mye hemmelighold rundt disse.
Dette er synd, fordi prisforholdene har jo stor betydning for skogbehandlingen, og det er viktig at prisen avspeiler en skogbehandling som sagbrukene ønsker seg.
For skogeieren er det økonomiske resultatet han kan få ut av skogen klart styrende for skogbehandlingen. En viktig faktor er da hvordan prisene varierer mellom ulike dimensjoner. Tidligere var dette styrt av det som kaltes grunnpristabellen. Her var prisen for dimensjonen med lengde 49 dm og toppmål på 20 cm u.b. kalt basisdimensjonen, og den hadde pris på 100. Andre lengder og toppmål var angitt i prosent i forhold til denne. De enkelte tømmeroppgjør var så hovedsakelig en forhandling om hvilke prosentvis tillegg som skulle gis denne tabellen. Grovt kan en si at tabellen ga økt pris pr. m3 for større toppmål og større lengder opp til en viss størrelse. De skogøkonomiske beregneringer som danner grunnlag for anbefalt skogbehandling baseres i stor grad på denne pristabellen.
UOVERSIKTLIG
Dagens situasjon er imidlertid ganske annerledes. De ulike sagbruk opererer med egne prisforholdstabeller som varier mye fra sagbruk til sagbruk, og mange avviker ganske mye fra tidligere grunnpristabell. Det er nå også en økende trend at hogstmaskinfører apterer etter prisforholdstabell for et sagbruk, mens skogeier får et oppgjør basert på en fast pris pr m3 for skurtømmer og en annen fast pris pr. m3 for massevirke. Det som blir et problem for valg av skogbehandling, er den store variasjonen det er mellom ulike betalingsmåter.
EKSEMPEL MED FASTE PRISER
Jeg har sett på ett tilfelle der en har en gitt pristabell som utgangspunkt for apte
Gå til medietFor skogeieren er det økonomiske resultatet han kan få ut av skogen klart styrende for skogbehandlingen. En viktig faktor er da hvordan prisene varierer mellom ulike dimensjoner. Tidligere var dette styrt av det som kaltes grunnpristabellen. Her var prisen for dimensjonen med lengde 49 dm og toppmål på 20 cm u.b. kalt basisdimensjonen, og den hadde pris på 100. Andre lengder og toppmål var angitt i prosent i forhold til denne. De enkelte tømmeroppgjør var så hovedsakelig en forhandling om hvilke prosentvis tillegg som skulle gis denne tabellen. Grovt kan en si at tabellen ga økt pris pr. m3 for større toppmål og større lengder opp til en viss størrelse. De skogøkonomiske beregneringer som danner grunnlag for anbefalt skogbehandling baseres i stor grad på denne pristabellen.
UOVERSIKTLIG
Dagens situasjon er imidlertid ganske annerledes. De ulike sagbruk opererer med egne prisforholdstabeller som varier mye fra sagbruk til sagbruk, og mange avviker ganske mye fra tidligere grunnpristabell. Det er nå også en økende trend at hogstmaskinfører apterer etter prisforholdstabell for et sagbruk, mens skogeier får et oppgjør basert på en fast pris pr m3 for skurtømmer og en annen fast pris pr. m3 for massevirke. Det som blir et problem for valg av skogbehandling, er den store variasjonen det er mellom ulike betalingsmåter.
EKSEMPEL MED FASTE PRISER
Jeg har sett på ett tilfelle der en har en gitt pristabell som utgangspunkt for apte
