Fjell og Vidde
14.06.2024
EN GANG VAR ALT NATUR. Ingen hus, veier eller kraftledninger - og ingen hytter. Så bygde vi byer, vinterdestinasjoner, demninger, datasentre, hamburger-restauranter, flyplasser og vindturbiner.
Vi bygde innendørs skisenter og rulleskianlegg i 1000 meters høyde. Potetferie ble sydenferie, og hytter ble til hus. En nøktern hyttekultur ble til investering i bolig nummer to, høyt opp mot tregrensa.
I dag finnes det 450 000 hytter i Norge. En fjerdedel av dem er bygget etter årtusenskiftet. Kan vi fortsette slik?
Marit Beate Kasin (41) har tenkt mye på dette spørsmålet. Hennes eget friluftsliv er sentrert rundt hund. Hjemme på tunet i Valdres uler 40 Alaska Huskys.
- Hundekjøring er min lidenskap, konstaterer Kasin. Men denne vinteren har hundene løpt mindre enn vanlig. De har hverken fått delta på Femundsløpet eller Finnmarksløpet, hvor de har for vane å hevde seg i toppen.
- I år måtte jeg jobbe med boka, sier Kasin.
- Akkurat nå er den enda viktigere enn hundekjøringen.
BOKA HUN HAR skrevet heter Naturparadokset og handler om naturen vi mister - og hvordan vi kan få den tilbake. Der skriver hun at «det å sette opp en hytte er å ødelegge naturen for å oppleve den».
Hva mener hun med det? - Det handler om hva vi bygger og hvordan vi bygger. Vi går inn i urørt natur med store maskiner og full kraft. Vi sprenger, drenerer og fyller på med ny masse. Støper betong, legger vann- og avløpsledninger i myra og planter fremmede arter, sier Kasin.
Hun ønsker ikke å spre hytteskam, men er opptatt av at vi som samfunn forstår hva vi holder på med når nye hyttefelt etableres.
- Vi forandrer mikrobiologien i jorda og artsmangfoldet over jorda. Når hyttefeltene eser ut i norske kommuner, er det klart påvirkningen på naturen blir enorm.
FOR 100 ÅR SIDEN var halvparten av Norges fastlandsareal «villmarkspreget». Uttrykket brukes av forskere og forvaltning for å beskrive natur som ligger minst fem kilometer unna tyngre inngrep som veier, demninger og vindkraftverk. I dag utgjør denne typen områder 11,5 prosent av vårt areal. For Sør-Norge er tallet under 5 prosent.
I lys av internasjonale naturavtaler og politikernes ønske om å bevare urørt natur tror mange det nå bygges ned mindre natur enn før, men det motsatte er tilfelle. Miljødirektoratet, som følger utviklingen nøye, fortalte nylig at vi bygde ned mer villmarkspreget natur i perioden 2018-2023 enn vi gjorde i de foregående fem årene, fra 2013 til 2018. Og akkurat nå foreligger konkrete planer om å bygge ned norsk natur i et omfang som tilsvarer arealet til fem storbyer på størrelse med New York. En fjerdedel av disse planene handler om hyttebygging.
- Det foregår et naturforbruk på steroider, oppsummerer Marianne Singsaas (47).
Hun er seniorforsker ved Telemarksforsking, med spesiell interesse for den samlede belastningen mennesker påfører naturen.
- Jeg tror ikke vi klarer å se det store bildet. Det virker som vi mennesker ikke er lagd for å tenke så stort og sammenhengende. Akkurat nå utsetter vi naturen for døden gjennom tusen stikk.
DA HUNDEKJØRER Marit Beate Kasin flyttet til Valdres for 10 år siden, var hun ikke så opptatt av arealforvaltning. Beskrivelser av hvor mye natur som forsvant føltes diffuse. For hva betyr det egentlig at vi siden 1992 har mistet inngrepsfri natur på størrelse med 1,4 millioner fotballbaner? Skog og fjell har vi vel mer enn nok av i dette landet?
- Det var naturrikdommene som trakk meg til Valdres, men her oppdaget jeg at området nesten ikke hadde villmark
Gå til medietI dag finnes det 450 000 hytter i Norge. En fjerdedel av dem er bygget etter årtusenskiftet. Kan vi fortsette slik?
Marit Beate Kasin (41) har tenkt mye på dette spørsmålet. Hennes eget friluftsliv er sentrert rundt hund. Hjemme på tunet i Valdres uler 40 Alaska Huskys.
- Hundekjøring er min lidenskap, konstaterer Kasin. Men denne vinteren har hundene løpt mindre enn vanlig. De har hverken fått delta på Femundsløpet eller Finnmarksløpet, hvor de har for vane å hevde seg i toppen.
- I år måtte jeg jobbe med boka, sier Kasin.
- Akkurat nå er den enda viktigere enn hundekjøringen.
BOKA HUN HAR skrevet heter Naturparadokset og handler om naturen vi mister - og hvordan vi kan få den tilbake. Der skriver hun at «det å sette opp en hytte er å ødelegge naturen for å oppleve den».
Hva mener hun med det? - Det handler om hva vi bygger og hvordan vi bygger. Vi går inn i urørt natur med store maskiner og full kraft. Vi sprenger, drenerer og fyller på med ny masse. Støper betong, legger vann- og avløpsledninger i myra og planter fremmede arter, sier Kasin.
Hun ønsker ikke å spre hytteskam, men er opptatt av at vi som samfunn forstår hva vi holder på med når nye hyttefelt etableres.
- Vi forandrer mikrobiologien i jorda og artsmangfoldet over jorda. Når hyttefeltene eser ut i norske kommuner, er det klart påvirkningen på naturen blir enorm.
FOR 100 ÅR SIDEN var halvparten av Norges fastlandsareal «villmarkspreget». Uttrykket brukes av forskere og forvaltning for å beskrive natur som ligger minst fem kilometer unna tyngre inngrep som veier, demninger og vindkraftverk. I dag utgjør denne typen områder 11,5 prosent av vårt areal. For Sør-Norge er tallet under 5 prosent.
I lys av internasjonale naturavtaler og politikernes ønske om å bevare urørt natur tror mange det nå bygges ned mindre natur enn før, men det motsatte er tilfelle. Miljødirektoratet, som følger utviklingen nøye, fortalte nylig at vi bygde ned mer villmarkspreget natur i perioden 2018-2023 enn vi gjorde i de foregående fem årene, fra 2013 til 2018. Og akkurat nå foreligger konkrete planer om å bygge ned norsk natur i et omfang som tilsvarer arealet til fem storbyer på størrelse med New York. En fjerdedel av disse planene handler om hyttebygging.
- Det foregår et naturforbruk på steroider, oppsummerer Marianne Singsaas (47).
Hun er seniorforsker ved Telemarksforsking, med spesiell interesse for den samlede belastningen mennesker påfører naturen.
- Jeg tror ikke vi klarer å se det store bildet. Det virker som vi mennesker ikke er lagd for å tenke så stort og sammenhengende. Akkurat nå utsetter vi naturen for døden gjennom tusen stikk.
DA HUNDEKJØRER Marit Beate Kasin flyttet til Valdres for 10 år siden, var hun ikke så opptatt av arealforvaltning. Beskrivelser av hvor mye natur som forsvant føltes diffuse. For hva betyr det egentlig at vi siden 1992 har mistet inngrepsfri natur på størrelse med 1,4 millioner fotballbaner? Skog og fjell har vi vel mer enn nok av i dette landet?
- Det var naturrikdommene som trakk meg til Valdres, men her oppdaget jeg at området nesten ikke hadde villmark
