Norsk Skogbruk
27.10.2023
I sommer har NRK gjengitt påstander fra Gjermund Andersen i Naturvernforbundets skogutvalg om at den genetiske diversiteten i foredlet gran er veldig smal og at dette gir opphav til lite robust skog. Vi kan røpe at dette ikke er riktig. Heldigvis.
I denne artikkelen vil vi kort gjennomgå den forskningen som underbygger dette synet.
Det er bra at det er interesse for genetisk diversitet i gran som plantes. Etablering av ny skog innebærer et stort ansvar - både av hensyn til biomangfold, til skognæringen og til allmennhetens bruk og interesser. I tillegg har det en etisk dimensjon. Genetisk diversitet er råmateriale for evolusjonen, og dersom den genetiske diversiteten strupes står skogen dårligere rustet til å møte fremtidens klima og miljø. Ingen er tjent med det.
STARTET PÅ 40-TALLET
Skogplanteforedlingen i Norge startet i det små allerede på 1940-tallet. På det tidspunktet var skogvolumet drøyt en tredjedel av dagens nivå (32 % i 1933 og 43 % i 1967), og skogplanteforedling var et av mange tiltak som skulle bidra til å styrke skognæringen gjennom plantemateriale med bedre tilvekst, kvalitet og klimatilpasning. I de første tiårene ble det samlet podekvist fra flere tusen plusstrær, altså skadefrie trær med god vekst og gode kvalitetsmessige egenskaper. Podekvistene ble podet på grunnstammer i førstegenerasjons frøplantasjer som etter noen år begynte å produsere frø.
Mange av frøplantasjene ble anlagt tidlig på 1960-tallet, og flere kom til i påfølgende tiår. Andelen foredlet frø brukt i granplantinger har økt jevnt og trutt og er nå over 90 %, som svarer til ca. 35 millioner granplanter per år.
VEISKILLE FØRTE TIL STUDIUM
For rundt 15 år siden begynte arbeidet med å planlegge andregenerasjons frøplantasjer, og skogplanteforedlingen sto derfor ved et veiskille. Hvordan skulle utvalget for neste generasjons frøplantasjer gjøres slik at både genetisk diversitet og genetisk gevinst ble ivaretatt? Dette spørsmålet var utgangspunktet for NFR-prosjektet SustBreed som hadde til hensikt å undersøke genetisk diversitet i plantematerialet fra førstege
Gå til medietDet er bra at det er interesse for genetisk diversitet i gran som plantes. Etablering av ny skog innebærer et stort ansvar - både av hensyn til biomangfold, til skognæringen og til allmennhetens bruk og interesser. I tillegg har det en etisk dimensjon. Genetisk diversitet er råmateriale for evolusjonen, og dersom den genetiske diversiteten strupes står skogen dårligere rustet til å møte fremtidens klima og miljø. Ingen er tjent med det.
STARTET PÅ 40-TALLET
Skogplanteforedlingen i Norge startet i det små allerede på 1940-tallet. På det tidspunktet var skogvolumet drøyt en tredjedel av dagens nivå (32 % i 1933 og 43 % i 1967), og skogplanteforedling var et av mange tiltak som skulle bidra til å styrke skognæringen gjennom plantemateriale med bedre tilvekst, kvalitet og klimatilpasning. I de første tiårene ble det samlet podekvist fra flere tusen plusstrær, altså skadefrie trær med god vekst og gode kvalitetsmessige egenskaper. Podekvistene ble podet på grunnstammer i førstegenerasjons frøplantasjer som etter noen år begynte å produsere frø.
Mange av frøplantasjene ble anlagt tidlig på 1960-tallet, og flere kom til i påfølgende tiår. Andelen foredlet frø brukt i granplantinger har økt jevnt og trutt og er nå over 90 %, som svarer til ca. 35 millioner granplanter per år.
VEISKILLE FØRTE TIL STUDIUM
For rundt 15 år siden begynte arbeidet med å planlegge andregenerasjons frøplantasjer, og skogplanteforedlingen sto derfor ved et veiskille. Hvordan skulle utvalget for neste generasjons frøplantasjer gjøres slik at både genetisk diversitet og genetisk gevinst ble ivaretatt? Dette spørsmålet var utgangspunktet for NFR-prosjektet SustBreed som hadde til hensikt å undersøke genetisk diversitet i plantematerialet fra førstege
