På Falkeid Gård i Tysvær har Svein Helge Høyvik melkekyrne sine i et fjøs som sto innflytningsklart i 2016. Da det få år seinere ble snakk om nedskalering i melkeproduksjonen, var det likevel ikke en strek i regninga for melkeprodusenten.
- Dette er noe vi har visst om i mange år, og det er jo logisk. Det er ikke rettferdig at vi subsidierer eksportprodukter, mener han.
Likevel var han litt bekymra for hvordan endringa ville slå ut på økonomien hans.
LEID SEG OPP I KVOTEHeldigvis ble ikke nedskaleringa så ille som han hadde fryktet, fordi løsninga ble en kombinasjon av justert forholdstall og økt omsetningsavgift. For å finne ut hvordan han kunne komme best mulig ut av situasjonen, brukte han en økonomirådgiver som var på gården på sensommeren i fjor, for å vurdere hvilke tiltak som kunne kompensere for den tapte inntekta.
- Vi gikk gjennom flere alternativer, blant annet å gå ned på dyretallet og heller ha noen ammekyr, eller å redusere avdråtten og beholde alle kyrne. Vi snakket også om å gå over til jerseyku for å produsere melk med høyere fettinnhold, forklarer han.
Til slutt viste det seg at det mest lønnsomme alternativet, var å leie seg opp i kvote, slik at han kunne fortsette å produsere like mye melk som før.
- Det var det jeg ville tape minst penger på. Jeg har jo plassen, dyra og fôret, og gjelda og strømregninga er den samme. Derfor leier jeg nå kvote, tilsvarende de prosentene som jeg mister, forteller han.
INVESTERINGER MÅ SPARE TID OG PENGERSelv om kvoteleie og økt omsetningsavgift medfører økte utgifter for Høyvik, er han veldig fornøyd med å ha bygget nytt fjøs.
- Før hadde vi båsfjøs med skinnegang, og det var mye jobb. Det er mye jobb i det nye fjøset også, men vi har kunnet øke dyretallet i nyfjøset og ha kviger og noen sinkyr i det gamle, forteller han.
Et resultat av nedskaleringa er at han må være mer forsiktig med hvordan han bru
