Utdanning
13.05.2016
Fra tordensky til grønn spire. Fra problembarn til Miljøpartiet De Grønnes reddende engel. Nå er målet å få Oslo til å bli en miljøby med grønne tak.
Sola skinner og det glitrer i vannskorpa langt der nede en kald vårdag i Oslo. Vær opptar de fleste, men for Hanna E. Marcussen, byråd for byutvikling i Oslo fra Miljøpartiet De Grønne (MDG), har været en ekstra dimensjon.
- Jeg har lenge vært engasjert i miljø- og klimasaken, men etter at søsteren min fikk barn, har det blitt mer personlig. Det handler om hvilket samfunn vi skal gi videre til barna, sier hun.
Hun er svært fornøyd med utsikten fra kontoret i tiende etasje i Rådhuset, men drømmer om at hun etter hvert skal få noen grønne tak å se ned på.
- Vegetasjon anlegges i dag på tak i byer i hele verden og tar opp både CO₂ og vann. Det er et bra klimatiltak fordi det demper risikoen for flom ved mye nedbør.
Mange mener at å gjøre noe med klimaforandringene er en tapt sak. Men Marcussen tror det er fullt mulig å gå fra en svart framtidsvisjon med ekstremvær, global temperaturøkning på flere grader, havnivåstigning og klimaflyktninger, til en visjon om en grønn, bærekraftig framtid. Hun har nemlig selv vært gjennom et grønt skifte.
- Før gikk jeg alltid kledd i svart. En tidligere høyrepolitiker som ble med i MDG på grunn av klimasaken, sa til meg: Du som er talskvinne for MDG, kan ikke gå i svart, du ser jo ut som ei tordensky. Du må kle deg i grønt!
Siden har Marcussen kledt seg i grønt, håpets farge.
Uredd Det er en underdrivelse å si at Hanna Marcussen gestikulerer når hun snakker. De lange armene veiver oppover, bakover, ut, hun strekker dem ut og spriker med fingrene før hun knytter dem.
Storesøsteren Ingeborg Marcussen Hubertz forteller at som barn turte Hanna mye og utfordret skjebnen.
- Hun var godt synlig, med et bra stemmevolum. Av og til var det pinlig å være storesøster, sier Ingeborg og humrer i telefonen.
Blant flere gode historier er den om da en slektning inviterte dem til Theatercaféen. Serveringen var litt treg, og Hanna sa høyt og tydelig: «Hvor blir det av den fordømrade villanden».
Søsteren og en kollega mener ordene sjenerøs,
Gå til mediet- Jeg har lenge vært engasjert i miljø- og klimasaken, men etter at søsteren min fikk barn, har det blitt mer personlig. Det handler om hvilket samfunn vi skal gi videre til barna, sier hun.
Hun er svært fornøyd med utsikten fra kontoret i tiende etasje i Rådhuset, men drømmer om at hun etter hvert skal få noen grønne tak å se ned på.
- Vegetasjon anlegges i dag på tak i byer i hele verden og tar opp både CO₂ og vann. Det er et bra klimatiltak fordi det demper risikoen for flom ved mye nedbør.
Mange mener at å gjøre noe med klimaforandringene er en tapt sak. Men Marcussen tror det er fullt mulig å gå fra en svart framtidsvisjon med ekstremvær, global temperaturøkning på flere grader, havnivåstigning og klimaflyktninger, til en visjon om en grønn, bærekraftig framtid. Hun har nemlig selv vært gjennom et grønt skifte.
- Før gikk jeg alltid kledd i svart. En tidligere høyrepolitiker som ble med i MDG på grunn av klimasaken, sa til meg: Du som er talskvinne for MDG, kan ikke gå i svart, du ser jo ut som ei tordensky. Du må kle deg i grønt!
Siden har Marcussen kledt seg i grønt, håpets farge.
Uredd Det er en underdrivelse å si at Hanna Marcussen gestikulerer når hun snakker. De lange armene veiver oppover, bakover, ut, hun strekker dem ut og spriker med fingrene før hun knytter dem.
Storesøsteren Ingeborg Marcussen Hubertz forteller at som barn turte Hanna mye og utfordret skjebnen.
- Hun var godt synlig, med et bra stemmevolum. Av og til var det pinlig å være storesøster, sier Ingeborg og humrer i telefonen.
Blant flere gode historier er den om da en slektning inviterte dem til Theatercaféen. Serveringen var litt treg, og Hanna sa høyt og tydelig: «Hvor blir det av den fordømrade villanden».
Søsteren og en kollega mener ordene sjenerøs,
