Fagpressenytt

Langrennkonkurransene i Beijing preges av uvanlig store tidsforskjeller mellom utøverne på resultatlistene. Å konkurrere på 1700-meters høyde i et terreng med lange sammenhengende motbakker og trått føre, stiller ekstraordinære krav til utøvernes evne til å utvikle energi ved forbrenning av oksygen (det vi kaller «aerob» kapasitet).

Bestemmer marsjfarten

Utøverne mister 0,6 prosent av sitt oksygenopptak for hver ekstra 100 høydemeter som overstiger 300 meter. Dette innebærer 8-9 prosent lavere oksygenopptak i Beijing-OL sammenlignet med lavlandet. Hvis ikke langrennsløperne klarer å tilpasse seg til høyden, vil de være nærmest sjanseløse til å vinne medaljer.

Maksimalt oksygenopptak er kroppens maksimale evne til å ta opp og forbruke oksygen. Testing av maksimalt oksygenopptak foregår på fysiologiske laboratorier, hvor man løper på tredemølle eller sykler på ergometersykkel med gradvis økende belastning inntil utmattelse. Maksimalt oksygenopptak uttrykkes enten absolutt som liter oksygen per minutt eller relativt til kroppsvekt som milliliter oksygen per kg per minutt.

Ingen verdensrekord i oksygenopptak, men...

Maksimalt oksygenopptak er en avgjøren