Fenomen som beskrives
I dette casestudiet beskriver vi motivet for å etablere nettstudier i økonomi og ledelse ved Handelshøgskolen UiT Campus Alta, og prosessen med å utvikle og drifte studiene. Til slutt trekker vi fram innsikter vi har høstet, og som har bidratt til nettstudienes suksess i det norske utdanningsmarkedet.
Teoretisk forankring
Casen er forankret i teorier om utvikling av forretnings- (eller undervisnings)modeller på digitale plattformer. Vi trekker fram betydningen av å tilby studentene et godt verdiforslag, og hvordan en organisasjon kan skape merverdier ved å endre forretningsmodell. Til slutt beskriver vi nøkkelressurser og nøkkelprosesser som er nødvendige for å kunne imøtekomme verdiforslaget til målgruppen.
Informasjonsgrunnlag
Flere metoder er brukt til å samle inn data. Vi har gjort dybdeintervjuer med personer som har vært sentrale i utviklingsprosessen, og vi har fått tilgang til sekundærdata fra studieadministrative systemer. Dessuten har vi distribuert et spørreskjema til 800 studenter som deltok på nettemner i Alta i 2018. Vi mottok 80 svar (ti prosent).
Innledning
Det pågår en digital transformasjon i høyere utdanning idet ny undervisningsteknologi skyver institusjonene i en digital retning. Dessuten trekker markedet institusjonene i samme retning ved at stadig flere studenter etterspør fleksible utdanninger. Folk ønsker å studere hva de vil, hvor de vil, og når de har tid. Det er dette behovet for fleksibilitet som nettstudier forsøker å dekke.
Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning slår fast at «Bruken av digital teknologi fører til endringer på omtrent alle områder i det moderne samfunnet og har på kort tid kastet om på spillereglene i ulike bransjer» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 12). Videre påpeker Nasjonal kompetansepolitisk strategi for 2017-2021 at undervisnings- og høyskolesektoren (UH-sektoren) må svare på behovene arbeidslivet har for kunnskap og kompetanse og utvikle studietilbud for livslang læring (Kunnskapsdepartementet, 2017). Internasjonalt har utviklingen av massive online open courses (såkalte MOOC-kurs) skutt fart. Disse kan på sikt true forretningsmodellen til tradisjonelle universiteter.
I artikkelen beskriver vi sentrale elementer i en digital undervisningsmodell som er utviklet ved Handelshøgskolen UiT Campus Alta. Vi gjengir motivet bak modellen og dens strategiske forankring i organisasjonen. Videre beskriver vi markedsresponsen og utfordringer med å etablere og drifte nettstudier. Deretter diskuterer vi om den digitale modellen kannibaliserer tradisjonelle campusstudier. Til slutt trekker vi fram innsikter som har vokst fram i prosessen med å utvikle og drifte nettstudier. Disse kan være verdifulle også for andre utdanningsinstitusjoner med ambisjoner om å omstille seg til en digital tidsalder.
Motivet bak nettstudier
En svært stor andel av innbyggerne i Finnmark bor langt fra campus i Alta (cirka 80 prosent). Samfunnsoppdraget til tidligere Høgskolen i Finnmark (1994-2013) var likevel å sørge for kompetanseheving i hele regionen. De ansatte opplevde oppdraget som meningsfullt, og identifiserte seg med det. For å oppfylle misjonen reiste lærerne rundt i distriktet og ga tilbud til studenter som av ulike årsaker ikke kunne komme til campus. Det ble arrangert desentralisert undervisning i Kirkenes, Vadsø og andre tettsteder. Fysiske fagsamlinger ble kombinert med lyd/bilde-samlinger for å redusere reisekostnadene.
Utviklingen av nettstudier startet i 2007. Motivet var det samme som før: å bidra til kompetanseheving i hele regionen. Dette året ble et av de mest etterspurte campusprogrammene (prosjektledelse) med i et forsøk på å teste ut strømming/web-tv. Eksperimentet markerte starten på et nytt leveringsformat for desentral undervisning. Formatet var krevende for IT-avdelingen, men det ga dem nødvendig erfaring og kompetanse på teknologisiden. De første årene var teknologien i stor grad «hjemmesnekret» av en svært engasjert og dedikert ansatt ved IT-avdelingen. Samtidig skaffet faglærerne seg kompetanse på nettpedagogikk. Høgskolen i Finnmark ble imidlertid fusjonert med UiT i 2013. Økonomimiljøet i Finnmark ble nå Campus Alta ved Handelshøgskolen UiT. Etter hvert har Campus Alta fått nye og mer robuste tekniske løsninger (Mediasite). I 2015 ble det bygget et eget studio til innspilling av videoer i lokalene i Alta. Nå trengte ikke lærerne i Alta lenger å reise til UiT i Tromsø for å lage undervisningsvideoer.
Strategisk forankring
Gode utviklingsprosesser bør være forankret i organisasjonen - også strategisk. UiT så tidlig behovet for fleksible utdanninger, og i et strategidokument (UiT Strategi 2009-2013) ble det slått fast at «Universitetet skal være nasjonalt ledende og nyskapende innenfor desentralisert og nettbasert utdanning, slik at større deler av landsdelens befolkning kan nås med relevante utdanningstilbud. Tilbud om fleksible etter- og videreutdanninger er viktig for å vedlikeholde og oppdatere kompetanse i landsdelen».
En digital undervisningsmodell
Nettstudier blir levert på en digital plattform. Her definerer vi en digital undervisningsmodell som en innovativ forretningsmodell. En slik består av fire distinkte elementer. Den tilbyr et godt verdiforslag til studentene og skaper verdier for institusjonen. Dessuten fokuserer den på nøkkelressurser og nøkkelprosesser som er kritiske for å få modellen til å fungere (Johnson mfl. 2008).
Verdiforslag til studentene
En student kan skaffe seg studiepoeng kostnadsfritt ved å studere når hun vil, og hvor hun vil. Læringsutbyttet er avhengig av egen motivasjon og innsats.
Verdiskaping for institusjon
En digital undervisningsmodell kan skape merverdier til institusjonen gjennom stor studiepoengproduksjon. En lett skalerbar digital plattform gir svært lave grensekostnader for en ny student.
Nøkkelressurser
Organisasjonen må utvikle nøkkelressurser i form av teknologi, kompetanse og tjenester for å imøtekomme verdiforslaget til målgruppen. Undervisningsmodellen til Campus Alta krever det aller siste av teknologi for å kunne produsere direktesendinger og videoer av høy kvalitet. Den krever tilgjengelige, teknisk kompetente ansatte med drifts- og akuttberedskap. Modellen krever videre en informativ web-plattform med svar på hyppig stilte spørsmål (FAQ) og en digital læringsplattform (LMS) av høy kvalitet. Vi bruker Canvas. Nettpedagogisk kompetanse er en viktig lærerressurs for å kunne skreddersy digitale læringsapplikasjoner i LMS-en.
Nøkkelprosesser
Institusjonen må ha kontroll på driftsrutiner og prosesser for å kunne levere verdier til studentene på en digital plattform. Et nettstudium starter alltid med en oppstartsamling. Her blir studentene sosialisert, og de får en god faglig start. På samlingen danner vi grupper og gir teknisk og faglig veiledning. Vi diskuterer også andre forhold som kan bidra til et godt nettbasert studie- og læringsmiljø.
Nettforelesninger som strømmes direkte og sendes i opptak, må støttes og kvalitetssikres av administrativt ansatte fortløpende. Dette gjelder også videoproduksjoner. Det er videre viktig å skape gode emnestrukturer i LMS-en. Hvis emnet krever gruppearbeid, må studentene deles inn i grupper tidlig i semesteret. Brukes arbeidskrav, er det nødvendig å komme raskt i gang med disse. Vår erfaring er at det er bedre med flere små enn få store arbeidskrav. Vi trenger informasjon om antall aktive studenter tidlig i semesteret for å kunne dimensjonere ressursinnsatsen best mulig.
Faglige tilbakemeldinger er vesentlig for studentenes læring. Noen arbeidskrav blir rettet automatisk, mens andre blir godkjent av faglærer. Tilbakemelding kan også være kollektiv ved at vi publiserer løsningsforslag der vi synliggjør problemer og vanlige feil.
Næringsmentorer deltar sammen med faglærer i strømming eller videoer for å koble praksis til teori. Studentene får da innsikt i etablerte arbeidslivpraksiser. Faglærer kobler praksis til pensum. Vi benytter caser for å skape større læringsengasjement. Studentsamarbeid blir arrangert fortløpende. I faglige diskusjonsfora blir også lærerne i involvert. Eksamen blir tilpasset emnets læringsutbyttebeskrivelser og læringsaktivitetene.
En sterk respons
I årene fram mot 2011 opplevde vi nedgang i antall søkere på noen campusprogrammer, og vi diskuterte hvilke strategiske grep vi kunne ta for å snu trenden. Vi besluttet å ta i bruk det vi allerede hadde lært om strømming av undervisning. Høsten 2012 lanserte vi «Årsenhet i ledelse, nettbasert». 48 personer søkte studieplass. Året etter søkte ikke mindre enn 190 studenter om plass. Vi hadde i mange år driftet ettårig emne i bedriftsøkonomi med årlig opptak av 15-20 studenter. Dette emnet ble fleksibilisert i 2014. Etterspørselen vokste fra 65 studenter ved lanseringen og gradvis til 235 i 2018. Figur 1 illustrerer utviklingen i antall søkere på nettemner det siste tiåret.
Figur 1 Førsteprioritetssøkere til nettstudier ved Handelshøgskolen UiT Campus Alta.
Den betydelige veksten har gitt oss en solid oppmuntring. Vi tar den som en indikasjon på at beslutningen om å etablere nettemner var riktig. I dag reiser vi ikke lenger fysisk rundt i Finnmark for å undervise. I stedet har vi utviklet fleksible, nettbaserte emner i alle etter- og videreutdanningsprogrammene våre. En student kan nå velge om hun vil studere hjemme, på hytta eller på campus i Alta.
Utfordringer
Arbeidet med å utvikle og drifte nettemner har ikke gått knirkefritt for seg. Vi har hatt tekniske problemer underveis, særlig i starten. Direktesendinger er sårbare, og problemer med teknikken kan ødelegge undervisningen. Både lyd og bilde kan svikte. Vi har mange dyktige teknikere, men i en travel arbeidsdag også for dem er det først og fremst «nødhjelp» som er i fokus. Vi ønsker oss mer forebygging. Det ville også vært en fordel om teknikerne var dedikert til nettstudiene slik at vi alltid kom først i køen. Enkle grep som for eksempel bedre lys til opptak kan bli nedprioritert. Selv om teknologien har blitt mer stabil over tid, er vi fortsatt ikke kvitt alle problemene.
En annen utfordring er at arbeidsbelastningen blant lærerne på nettemnene er stor. Dessuten opplever vi tidvis motstand mot nettstudier i organisasjonen, spesielt utenfor Campus Alta. Det er mange fordommer. Påstander om stort frafall, lette eksamener og kostbar drift kommer med jamne mellomrom. Uansett hvor mye vi tilbakeviser påstandene med fakta, dukker de opp igjen. Noe av motstanden kan være motivert av frykt for at nettilbudet truer eksistensen til campus.
Online versus campus: konkurrent eller komplementær?
Essensen med en forretningsmodell er å angi hvordan en bedrift kan skape verdier for kunder og få kundene til å betale for verdiene (Teece, 2010). Hvis imidlertid en andel av verdiskapingen i den digitale undervisningsmodellen hentes fra campusmodellen, blir dette en alternativkostnad for ny modell. Er denne kostnaden betydelig, kan netto verdiskaping i verste fall bli negativ. Spørsmålet vi ønsker å få svar på i denne delen av studien, er om nettstudier kannibaliserer tradisjonelle studier.
Resultater
I spørreundersøkelsen blant studentene spurte vi: «Hvem er du som studerer økonomi og ledelse på nett?» Venstre kolonne i tabell 1 viser kjønn, alder, bosted, stillingsbrøk og utdanningsbakgrunn for nettstudentene ved Campus Alta. Høyre kolonne inneholder informasjon om kjønn, alder og bosted for alle campusstudentene ved Handelshøgskolen UiT.
Tabell 1 Egenskaper ved nett- og campusstudenter ved Handelshøgskolen UiT.*
Egenskap Nettstudenter (n = 80) Campusstudenter(n = 281)
Andel kvinner 63 % 43 %
Alder (år) 19-24 15 % 73 %
25-30 30 % 1 %
31-36 16 % 6 %
37-42 13 % 3 %
43-48 13 % 2 %
49-54 8 % 1 %
55-60 5 % 0 %
Bosted Finnmark 20 % 20 %
Troms 20 % 63 %
Nordland 13 % 11 %
Østlandet 34 % 4 %
Landet for øvrig 13 % 2 %
Stillingsbrøk Cirka 0 % 11 % I/T
Cirka 25 % 6 % I/T
Cirka 50 % 9 % I/T
Cirka 75 % 8 % I/T
Full jobb 63 % I/T
Annet 3 % I/T
Utdannings-bakgrunn Generell studiekompetanse 15 % I/T
Realkompetanse 10 % I/T
Bachelorkandidat 48 % I/T
Masterkandidat 21 % I/T
Annen formell utdanning 6 % I/T
* 2018-data. Forkortelsen I/T betyr ikke tilgjengelig.
Tabell 1 viser at 63 prosent av nettstudentene er kvinner, mot 43 prosent på campus. Aldersgruppen 25-30 er best representert på nett (30 prosent), mens gruppen 19-24 er størst på campus (73 prosent). De fleste nettstudentene (55 prosent) er mer enn 30 år (gruppene 31-60 summert), mot 12 prosent på campus. Mer enn halvparten av nettstudentene bor i Nord-Norge (53 prosent), cirka 1/3 på Østlandet, mens resten bor i landet for øvrig. Til sammenligning bor 94 prosent av campusstudentene i Nord-Norge. 63 prosent av nettstudentene var i full jobb, mens 11 prosent studerte på heltid. Til sammen jobbet 23 prosent av nettstudentene deltid i ulik grad. Nettstudentene var allerede godt utdannet da de startet med nettstudier. 69 prosent (48 prosent + 21 prosent) hadde allerede en formell akademisk grad da de begynte på nettstudier. I fritekstsvar (se tabell 2) kunne studentene forklare hvorfor de valgte å studere på nett.
Tabell 2 Hvorfor er det attraktivt for deg å studere på nett?
Motiv Eksempel på fritekstsvar
Jobbfleksibilitet «Kan ikke møte opp på forelesninger av hensyn til jobben min.» «Fordi jeg jobber ved siden av og trenger fleksibiliteten.» «Kan styre min egen hverdag i forhold til jobb.» «Jobber 100 %, eneste mulighet for meg å studere.»
Familiefleksibilitet «Kan kombinere studier, familie og jobb.» «Uaktuelt for familien med annet enn nettstudier.»
Bostedfleksibilitet «Jeg slipper å bruke tid på å reise. Bor i distriktet, har to barn og er i mammapermisjon.» «Ønsker ikke å forlate hjembyen min. Nettstudium er eneste alternativ.» «Jeg bor langt unna campus og liker fleksibiliteten.» «Bor veldig avsides til og driver gård med min samboer.»
Økonomisk fleksibilitet «Trenger penger og må jobbe ved siden av for å komme i mål.»
Tidsfleksibilitet «Jeg vil disponere tiden selv og ikke måtte møte på forelesning.» «Det er lettere for meg med ADHD å pause forelesninger når jeg trenger det.» «Lett å følge med, da man ikke må være på forelesning, men kan se den når som helst.»
Kunnskapsbehov «Jobber med flere prosjekter og har behov for mer faglig kompetanse.» «Trenger videreutvikling.» «Trenger faglig påfyll for å slippe å slutte i jobben min.» «For å skaffe tilleggskompetanse uten å måtte slutte i jobben.» «Ønsker å ta en ny grad ved siden av jobb.» «Trenger formell kompetanse på området.»
Tabell 2 viser at det er ulike typer fleksibilitet kombinert med et behov for mer kunnskap i økonomi og ledelse som er de dominerende motivene for å velge et nettstudium. For å få ytterligere innsikt i hvorfor noen velger å studere på nett, fulgte vi opp med spørsmålene i tabell 3.
Tabell 3
Hvilke studiealternativer vurderte du? Andel (n = 80)
Jeg ville valgt en annen nettbasert utdanning 55 %
Jeg ville valgt en utdanning som campusstudent 9 %
Jeg ville studert, men ikke på et universitet 1 %
Jeg ville ikke studert i det hele tatt 31 %
Annet 4 %
Tabellen viser at 55 prosent av respondentene ville valgt en annen nettbasert utdanning dersom utdanningen de hadde valgt, ikke var tilgjengelig. 31 prosent av kandidatene hevder at de ikke ville studert i det hele tatt. Bare 9 prosent ville valgt å studere på campus.
Innsikter fra studien
Økonomimiljøet ved Handelshøgskolen UiT Campus Alta har over tid utviklet nettstudier i økonomi og ledelse som rekrutterer mange nettstudenter i det nasjonale markedet (se figur 1). Dette har Alta-miljøet fått til gjennom dugnader, skippertak og smart bruk av knappe ressurser. Nå skal vi oppsummere hva vi har lært av prosessen med å utvikle og drifte nettstudier. Vi tror at flere av innsiktene er relevante også for andre institusjoner som ønsker eller føler seg tvunget til å ta steget inn i den digitale tidsalderen for høyere utdanning (Bertheussen, 2017).
Innsikt 1. Når den tradisjonelle campusmodellen ikke lenger dekker store studentgruppers behov for fleksibilitet, er det på tide å utvikle en digital modell.
Økonomimiljøet i Alta innså for mer enn ti år siden begrensningene ved den tradisjonelle campusmodellen når det gjaldt å innfri samfunnsoppdraget på utdanningssiden. De kunne ikke kreve at studentene i den geografisk store og spredt befolkede regionen alltid skulle måtte reise inn til campus for å delta i undervisningen der. I stedet måtte institusjonen selv forsøke å nå ut til studentene der de var. Det ville imidlertid bli for kostbart å møte dem fysisk der de befant seg. Løsningen ble å møtes på nett. Dette var det sentrale motivet bak prosessen som ledet til utviklingen av nettstudier. Denne studien viser at den digitale undervisningsmodellen som ble implementert, har gitt nettstudentene den fleksibiliteten de etterspør (se tabell 2).
Innsikt 2. Nettstudier er ikke lettstudier!
I modellen vi beskriver, har nett- og campusstudentene samme pensum og lik eksamen. Dette styrker nettstudienes legitimitet. Det er også kritisk for å kunne imøtegå påstander om at nettstudier er en snarvei til «billige» studiepoeng. Nettstudentene kan ta eksamen ved tre studiesentre, fem campuslokasjoner og i Oslo.
Innsikt 3. Kritisk suksessfaktor - handlekraftige ildsjeler!
I denne casen har det vært viktig med handlekraftige ildsjeler som brenner for nettstudier. Pioneren som etablerte det først nettemnet i prosjektledelse, har betydd mye. Det har også lokal instituttleder, som har trodd på konseptet og støttet det i ulike sammenhenger. Uten hans engasjement i utallige diskusjoner med overordnet ledelse og skeptikere ville neppe satsingen blitt like vellykket. Dessuten er vår lokale administrasjon dyktige til å fange opp behovene til nettstudentene. Også tilgangen på teknisk støtte har blitt bedre over tid. Det samme har lyd og bilde på nettsendingene. Vi har også fått en god struktur på alt fra informasjon om studiene til det pedagogiske opplegget.
Innsikt 4. Er den digitale undervisningsmodellen en kannibal?
Hvis de to modellene konkurrerer om de samme studentene, er studenter som velger bort campus til fordel for weben, en alternativkostnad ved onlinestudiene. Tabell 1 viser at nettstudentene er godt voksne mennesker som studerer på deltid og er spredt over hele landet. Mange (69 prosent) bringer med seg en solid faglig ballast (bachelor eller master) inn i nettstudiene. Studien viser også at nettstudier er en sentral kanal for livslang læring for mennesker som er i arbeid. Dette er helt i tråd med ambisjonene i stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Kulturdepartementet, 2017), og det styrker legitimiteten til onlinemodellen.
Et annet sentralt funn er betydningen nettstudier har for kvinner, da nesten to av tre studenter er hunkjønn (tabell 1). Spesielt for kvinner i lønnet arbeid, med familieforpliktelser og som bor langt fra campus, kan fleksibiliteten ved nettstudier være nettopp det de trenger for å kunne videreutvikle seg faglig i jobben (se tabell 2).
Relevans er en sentral kvalitetsindikator for et studium (Bertheussen, 2017). Basert på resultatene i tabell 3 oppleves nettstudier som relevante. Én av tre ville ikke studert i det hele tatt om det ikke var for nettstudier. Bare én av ti ville valgt en utdanning som campusstudent. Nettstudentene befinner seg altså på en annen læringsarena enn sine yngre campusstudenter. Det er da rimelig å konkludere at nettstudenter i liten grad kannibaliserer grunnlaget for campusstudier, fordi de to modellene tiltrekker seg ulike målgrupper. Onlinetilbudet er helt sentralt i samfunnsoppdraget til Campus Alta, som er å dekke regionens behov for høyere utdanning. Nettutdanningen kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, campustilbudet. Det bidrar dessuten til et sterkere fagmiljø på campus. Slik skaper de to modellene synergier for hverandre.
Innsikt 5. Nettstudier kan gi fortrinn til mindre forskningstunge institusjoner.
Skal Alta-modellen beholde og forsterke sin allerede gode posisjon i det norske utdanningsmarkedet, er den avhengig av å levere kvalitet. Effektiv nettpedagogikk krever korte, fokuserte forelesninger (video eller strømming) (Heimly & Bertheussen, 2016). Disse må følges opp av tallrike studentaktiviteter (Bertheussen & Myrland, 2016). En læringssekvens bør avrundes med konstruktive faglige tilbakemeldinger til studentene (Bertheussen, 2014). Nettstudenter trenger dessuten tettere oppfølging enn campusstudenter, som gjennom sosialiseringen på campus i større grad kan bruke hverandre og lærerne som læringsressurser.
De fleste faglig ansatte på universitetene har en doktorgrad, og de har utviklet en sterk forskeridentitet (Bertheussen, 2017). Det er slett ikke sikkert at de er villige til å tilpasse seg nettundervisning. I så fall kan mindre forskningstunge og mer undervisningsfokuserte institusjoner utvikle et fortrinn i det digitale utdanningsmarkedet. De mest sentrale personene i utviklingen og driftingen av nettstudier i Alta tilhører nettopp denne siste kategorien ansatte. De har dessuten utviklet en sterk stedstilhørighet. Lykkes de, blir dette lagt merke til i hele regionen. Motivasjonen for å stå på for fellesskapet er stor. Nettopp denne drivkraften kan gi dem et verdifullt og sjeldent fortrinn som er vanskelig å imitere (Barney, 1991). Da er det mer sannsynlig at forskningstunge institusjoner fortsetter i sine innelåste strategiske spor (Bertheussen, 2013).
Argyris, C. & Schön, D.A. (1997). Organizational learning: A theory of action perspective. Reis, 77/78, 345-348.
Barney, J. (1991). Firm resources and sustained competitive advantage. Journal of Management, 17(1), 99-120.
Bertheussen, B.A. (2013). Er handelshøyskolene innelåst i historiske pedagogiske spor? Magma - Tidsskrift for ledelse og økonomi, 16(5), 40-48.
Bertheussen, B.A. (2014). Automatisk formativ feedback kan gi god motivasjon og læring. Uniped, 37(4), 59-71.
Bertheussen, B.A. (2017). Hvordan kan handelshøyskolene gjenvinne relevans? Magma - Tidsskrift for ledelse og økonomi, 20(5), 46-54.
Bertheussen, B.A. & Myrland, Ø. (2016). Relation between academic performance and students' engagement in digital learning activities. Journal of Education for Business, 91(3), 1-7.
Heimly, F.-S. & Bertheussen, B.A. (2016). Speilvendte klasserom kan bidra til bedre akademiske prestasjoner i høyere akademisk utdanning. Uniped, 39(1), 47-60.
Herrington, J. Oliver, R. & Reeves, T. (2003). Patterns of engagement in authentic online learning environments. Australian Journal of Educational Technology, 19(1), 59-71.
Johnson, M.W. Christensen, C.M. & Kagermann, H. (2008). Reinventing your business model. Harvard Business Review, 86(12), 57-68.
Kunnskapsdepartementet (2017). Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017-2021. Hentet 4. mars 2019 fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nks/id2527271/
Kunnskapsdepartementet. (2017). Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Meld. St. 16 (2016-2017)). Hentet 4. mars 2019 fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20162017/id2536007/
Porter, E.M. (1980). Competitive strategy. New York: The Free Press / Macmillan.
Schön, D. (2001). The reflective practitioner. How professionals think in action. London: Temple Smith.
Teece, D.J. (2010). Business models, business strategy and innovation. Long range planning, 43(2-3), 172-194.
UiT Fleksibel utdanning. Hentet 4. mars 2019 fra: https://uit.no/prosjekter/prosjekt?p_document_id=245068
UiT Strategi 2009-2013. Hentet 4. mars 2019 fra: https://uit.no/Content/143103/Strategi.pdf
Yuan, L. Powell, S. & Cetis, J. (2013). MOOCs and open education: Implications for higher education. Hentet 4. mars 2019 fra http://e-space.mmu.ac.uk/619735/
