Se tilsvar fra Helse- og omsorgsdepartementet.
I lederen skriver Aftenposten: «I slike saker, der store og små medier konkurrerer, er det for så vidt en rasjonell avgjørelse av departementene å prioritere mediene med størst lesertall.
Det er en effektiv måte å distribuere informasjon på. Men ved systematisk å gjøre seg utilgjengelig for regionale og lokale medier, undergraver de mediemangfoldet.»
Det som Aftenposten ikke har fått med seg er at helseministeren begår et lovbrudd. I offentleglova §6 heter det: «Ved behandling av saker etter lova her eller i andre tilfelle der det blir gitt tilgang til informasjon, er det ikkje høve til noka slags forskjellsbehandling mellom samanliknbare tilfelle eller til å avtale at nokon skal ha einerett på tilgang til informasjon.»
Loven er soleklar, det er ikke opp til den enkelte statsråd eller departement å prioritere noen medier foran andre, alle skal behandles likt, forskjellsbehandling er ulovlig.
Aftenposten reduserer dette spørsmålet til et spørsmål om mediemangfold, som i og for seg er viktig nok. Men spørsmålet om forskjellsbehandling er et spørsmål om demokratiet og pressas rolle som kritikere av makta.
Det har blitt vanligere og vanligere at departementer driver innsalg av saker. Saker gis eksklusivt til et medium i bytte mot et ukritisk oppslag. Dette er ikke ulovlig så lenge ingen andre har spurt etter den sammen saken.
Men hvis departementet, statsråden eller hvilken som helst offentlig institusjon, bare gir «godbitene» til vennligsinnede medier, vil det kunne utvikle seg et korps av logrende journalister.
Derfor er det viktig å slå ned på Høies lovbrudd på en langt mer prinsipiell måte enn det Aftenposten gjør på lederplass. Likhetsprinsippet er avgjørende for en uavhengig kritisk presse.
Image-text:
«Derfor er det viktig å slå ned på Høies lovbrudd på en langt mer prinsipiell måte enn det Aftenposten gjør på lederplass», skriver Torgny Hasås.
Arkivfoto: Roger Aarli-Grøndalen
