Norsk Landbruk
12.12.2024
STANGE: I sine 27 år som kornbonde har Håvard Bjørgen aldri opplevd et bedre økonomisk utkomme enn i 2024. Dyrking av erter og åkerbønner er mye av forklaringa.
Etter at Håvard Bjørgen og Målfrid Narum overtok drifta på familiegården hennes i 1998, prøvde de tidlig å dyrke erter. Den gangen var det sorten Faust som gjaldt. Det første året fikk de ei avling på 250 kilo per dekar, som var en brukbar avling sammenlignet med bygg den gangen. Problemet var å få høstet ertene på en tilfredsstillende måte, for de hadde en tendens til å legge seg helt flate.
- Jeg bestemte meg da for at jeg aldri noen gang skulle dyrke erter igjen, sier han med et smil.
Det tok da også om lag 20 år før Håvard brøt løftet han hadde gitt seg selv. De 275 dekarene med jord på Lilleberg ligger fint arrondert, med tunet i midten. Ingen kornlass kjøres mer enn noen få hundre meter til korntørka.
- Ingrid er en helt annen sort erter enn dem vi hadde før, så derfor bestemte jeg meg for å prøve igjen. Veksttida er på 117 dager, som er på linje med toradsbygg. I tillegg kjøpte jeg en sekk med Vertigo åkerbønner, som har en veksttid på 140 dager. På første forsøk i 2022 ble det en avlingsmengde på 580-600 kilo av både erter og åkerbønner. Vi hadde en skikkelig Indian Summer i september, og jeg treska åkerbønnene 20. september. Det var en drøm å treske, forteller Håvard, som driver gården ved siden av å være kundeansvarlig i Yara.
- Jeg har aldri hatt en så rein tresker etter endt sesong noen gang. Tørre åkerbønner hadde «sandblåst» treskeren innvendig.
620 KILO ERTER PER DEKAR
Utgangspunktet for drifta på Lilleberg er at det blir dyrket fem vekster i vekstskiftet, og i løpet av tre år har han dyrket de nitrogenfikserende proteinvekstene på hele det 275 dekar store arealet. Med sju års omløpstid i vekstskiftet betyr det at han nå må vente fire år til neste gang han kan dyrke proteinvekstene igjen.
Håvard Bjørgen vil gjerne oppfordre andre til å vurdere å dyrke erter og åkerbønner når det ligger til rette for det. Og med erfaring og bakgrunn fra egne tall, som viser hvorfor han synes fire års ventetid til neste gang han kan dyrke erter og åkerbønner, er lang tid. For å illustrere, har bonden, som opprinnelig er fra Inderøy i gamle Nord-Trøndelag, satt opp et regneark for å beregne hvor stor byggavling han måtte ha høstet, for å sitte igjen med det samme økonomiske resultatet. I byggkalkylen er det hovedsakelig tatt med variabler som er ulike fra dyrking av proteinvekster. Det er tatt med normale plantevernkostnader (ugras, stråforkorting, sopp) og gjødslingskostnader etter gjødslingsnorm, i henhold til beregnet byggavling og gjødselpriser innkjøpt sommeren 2023. I tillegg er det leiekjøringskostnader for tre sprøytinger og én delgødsling.
DEKNINGSBIDRAGET I ERTER
Vi tar for oss erter først. De ble i år høstet på godt under 20 prosent vanninnhold 18. august og var det første som ble høstet. I 2024 ble erteavlinga 620 kilo per dekar, og det ga et dekningsbidrag på 3 220 kroner, når vi inkluderer proteinveksttilskuddet på 200 kroner, som ble introdusert i årets jordbruksavtale. Hvis Håvard skulle hatt et like høyt dekningsbid
Gå til mediet- Jeg bestemte meg da for at jeg aldri noen gang skulle dyrke erter igjen, sier han med et smil.
Det tok da også om lag 20 år før Håvard brøt løftet han hadde gitt seg selv. De 275 dekarene med jord på Lilleberg ligger fint arrondert, med tunet i midten. Ingen kornlass kjøres mer enn noen få hundre meter til korntørka.
- Ingrid er en helt annen sort erter enn dem vi hadde før, så derfor bestemte jeg meg for å prøve igjen. Veksttida er på 117 dager, som er på linje med toradsbygg. I tillegg kjøpte jeg en sekk med Vertigo åkerbønner, som har en veksttid på 140 dager. På første forsøk i 2022 ble det en avlingsmengde på 580-600 kilo av både erter og åkerbønner. Vi hadde en skikkelig Indian Summer i september, og jeg treska åkerbønnene 20. september. Det var en drøm å treske, forteller Håvard, som driver gården ved siden av å være kundeansvarlig i Yara.
- Jeg har aldri hatt en så rein tresker etter endt sesong noen gang. Tørre åkerbønner hadde «sandblåst» treskeren innvendig.
620 KILO ERTER PER DEKAR
Utgangspunktet for drifta på Lilleberg er at det blir dyrket fem vekster i vekstskiftet, og i løpet av tre år har han dyrket de nitrogenfikserende proteinvekstene på hele det 275 dekar store arealet. Med sju års omløpstid i vekstskiftet betyr det at han nå må vente fire år til neste gang han kan dyrke proteinvekstene igjen.
Håvard Bjørgen vil gjerne oppfordre andre til å vurdere å dyrke erter og åkerbønner når det ligger til rette for det. Og med erfaring og bakgrunn fra egne tall, som viser hvorfor han synes fire års ventetid til neste gang han kan dyrke erter og åkerbønner, er lang tid. For å illustrere, har bonden, som opprinnelig er fra Inderøy i gamle Nord-Trøndelag, satt opp et regneark for å beregne hvor stor byggavling han måtte ha høstet, for å sitte igjen med det samme økonomiske resultatet. I byggkalkylen er det hovedsakelig tatt med variabler som er ulike fra dyrking av proteinvekster. Det er tatt med normale plantevernkostnader (ugras, stråforkorting, sopp) og gjødslingskostnader etter gjødslingsnorm, i henhold til beregnet byggavling og gjødselpriser innkjøpt sommeren 2023. I tillegg er det leiekjøringskostnader for tre sprøytinger og én delgødsling.
DEKNINGSBIDRAGET I ERTER
Vi tar for oss erter først. De ble i år høstet på godt under 20 prosent vanninnhold 18. august og var det første som ble høstet. I 2024 ble erteavlinga 620 kilo per dekar, og det ga et dekningsbidrag på 3 220 kroner, når vi inkluderer proteinveksttilskuddet på 200 kroner, som ble introdusert i årets jordbruksavtale. Hvis Håvard skulle hatt et like høyt dekningsbid


































































































