Gravplassen
25.06.2018
Gravlunder og kirkegårder er ofte svært velholdte grøntanlegg. På den måten inngår de i byenes grøntstruktur, selv om de ikke er offentlige friområder slik parkene er. Selv om hovedformålet med gravlundene har vært å gi rom for gravsteder, er de likevel allment tilgjengelige også for de som ikke har en grav å besøke.
... Hvilke kvaliteter har de grønne gravlundene som gjør dem til attraktive rekreasjonsområder? Grønne byrom gir mange mennesker betydningsfulle hverdagslige naturopplevelser, selv om oppholdene nødvendigvis ikke varer så lenge. Besøkende på gravlunder som vi intervjuet fortalte oss at gravlundene har mye til felles med parker, men at de i tillegg har noen dimensjoner og opplevelseskvaliteter som kan gjøre dem enda mer attraktive å besøke, eller gå i gjennom, enn parker. For mange fremmer gravlundene en spesiell følelse av ro og fred, og denne følelsen er til og med tilstede når trafikk og annen støy skaper et høyt lydnivå. De flotte naturelementene, vedlikeholdet, kulturminnene og gravminnene bidrar sammen til denne følelsen.
For mange er gangveien gjennom Gamlebyen gravlund i Oslo korteste vei hjem eller til ulike gjøremål, men motivasjonen for å gå der kan likevel være at man tenker litt annerledes der enn ute på gata. Man blir påminnet aspekter ved livet en kanskje ikke tenker så mye over ellers, sier mange. På den måten fyller gravlundene en viktig rolle som kontemplative rekreasjonsrom i en ellers travel byhverdag. En annen viktig dimensjon som pekes på av flere informanter, er hvordan gravlundene innbyr til å vise respekt, både for de sørgende og for stedet i seg selv. Flere savner dette i samfunnet ellers, og beskriver det å tre inn på en gravlund som gode øyeblikk fordi de intuitivt tar seg litt i akt. Så er det selvsagt noen som ikke er så obs på å vise hensyn. Vi oppfattet at de besøkende i stor grad hadde en felles forståelse av hva som er passende aktiviteter og ikke, på gravlunder. Løse hunder, jogging og musikk er aktiviteter som mange reagerer på, mens rolige aktiviteter som å gå tur, sette seg ned på en benk og lufte hund i bånd på gangvei er helt akseptable aktiviteter for de aller fleste.
Den systematiske observasjonsstudien (se figur) viste at Gamlebyen gravlund har en mer multifunksjonell bruk enn Østre gravlund, der de fleste besøkende fortsatt besøker graver. En årsak til forskjellen kan være at Gamlebyen gravlund ligger mer sentralt til og har en mer åpen karakter med lettere tilgjengelige inn- og utgangsporter. Men mye tyder på at også andre gravlunder vil bli mer preget av en mer mangfoldig bruk i framtiden. Byfortetting og endring i befolkningssammensetningen er faktorer som kan bidra til at bruken av gravlunder vil endres. Selv om gravlunder i seg selv ikke er religiøse steder, spiller religion og livssyn stor rolle for mange i forbindelse med gravlegging. Dagens bybefolkning består av folk fra mange ulike nasjoner og tros- og livssynssamfunn. Det er naturlig at dette i økende grad kommer til å avspeile seg i gravlundenes utforming. På denne måten har gravlunder også en rolle som en slags multikulturell møteplass. For at hele bybefolkningen skal oppleve gravlunder som steder de er velkomne til, bør hensynet til ulikes livssyn og begravelsesskikker være best mulig ivaretatt.
Studien vår viser altså at grønne gravlunder i byen har et potensial som grønne rekreasjonsrom, men at tilrettelegging for økt bruk må skje av hensyn til gravlundenes primærfunksjon som gravsteder. Hvis ikke, vil gravlundene også miste kvaliteter som nettopp særpreger de, som steder som stimulerer til ro, ettertanke og respekt. Tilrettelegging for rolige aktiviteter er i tråd med hva de intervjuede uttrykker i vår studie. Tydelige gangveier, store åpne porter, nok benker, stoppebøyler for syklister, vegetasjon som ikke er for tett og høy, og belysning er tiltak de intervjuede peker på som positive. Forbudsskilt og regler er nødvendig, men velkommenskilt kan være viktig for at gravlundenes rolle som rekreasjonsrom skal tilfalle flere. For innflyttere, innvandrere og turister er det ikke så selvsagt at gravlundene er grønne rekreasjonsområder som skal være tilgjengelige for alle, og god skilting signaliserer imøtekommenhet.
Vi har her gitt noen smakebiter fra studien vår. Ta gjerne kontakt med forfatterne for referanser til andre og mer utdypende publikasjoner.
GREEN SPACES
Artikkelen baserer seg på funn fra studien «Green spaces between life and death - the role of the cemetery in multicultural and interreligious urban contexts» (2014-2017).
Studien er et samarbeidsprosjekt mellom NIKU (Grete Swensen, prosjektleder og Jan Brendalsmo), NMBU (Helena Nordh og Katinka Horgen Evensen) og NINA (Margrete Skår).
Forskerne har samlet inn data gjennom systematiske observasjoner og 83 intervjuer med besøkende på Gamlebyen gravlund og Østre gravlund i Oslo. Studien er finansiert av Norges Forskningsråd.
Les opprinnelig artikkelFor mange er gangveien gjennom Gamlebyen gravlund i Oslo korteste vei hjem eller til ulike gjøremål, men motivasjonen for å gå der kan likevel være at man tenker litt annerledes der enn ute på gata. Man blir påminnet aspekter ved livet en kanskje ikke tenker så mye over ellers, sier mange. På den måten fyller gravlundene en viktig rolle som kontemplative rekreasjonsrom i en ellers travel byhverdag. En annen viktig dimensjon som pekes på av flere informanter, er hvordan gravlundene innbyr til å vise respekt, både for de sørgende og for stedet i seg selv. Flere savner dette i samfunnet ellers, og beskriver det å tre inn på en gravlund som gode øyeblikk fordi de intuitivt tar seg litt i akt. Så er det selvsagt noen som ikke er så obs på å vise hensyn. Vi oppfattet at de besøkende i stor grad hadde en felles forståelse av hva som er passende aktiviteter og ikke, på gravlunder. Løse hunder, jogging og musikk er aktiviteter som mange reagerer på, mens rolige aktiviteter som å gå tur, sette seg ned på en benk og lufte hund i bånd på gangvei er helt akseptable aktiviteter for de aller fleste.
Den systematiske observasjonsstudien (se figur) viste at Gamlebyen gravlund har en mer multifunksjonell bruk enn Østre gravlund, der de fleste besøkende fortsatt besøker graver. En årsak til forskjellen kan være at Gamlebyen gravlund ligger mer sentralt til og har en mer åpen karakter med lettere tilgjengelige inn- og utgangsporter. Men mye tyder på at også andre gravlunder vil bli mer preget av en mer mangfoldig bruk i framtiden. Byfortetting og endring i befolkningssammensetningen er faktorer som kan bidra til at bruken av gravlunder vil endres. Selv om gravlunder i seg selv ikke er religiøse steder, spiller religion og livssyn stor rolle for mange i forbindelse med gravlegging. Dagens bybefolkning består av folk fra mange ulike nasjoner og tros- og livssynssamfunn. Det er naturlig at dette i økende grad kommer til å avspeile seg i gravlundenes utforming. På denne måten har gravlunder også en rolle som en slags multikulturell møteplass. For at hele bybefolkningen skal oppleve gravlunder som steder de er velkomne til, bør hensynet til ulikes livssyn og begravelsesskikker være best mulig ivaretatt.
Studien vår viser altså at grønne gravlunder i byen har et potensial som grønne rekreasjonsrom, men at tilrettelegging for økt bruk må skje av hensyn til gravlundenes primærfunksjon som gravsteder. Hvis ikke, vil gravlundene også miste kvaliteter som nettopp særpreger de, som steder som stimulerer til ro, ettertanke og respekt. Tilrettelegging for rolige aktiviteter er i tråd med hva de intervjuede uttrykker i vår studie. Tydelige gangveier, store åpne porter, nok benker, stoppebøyler for syklister, vegetasjon som ikke er for tett og høy, og belysning er tiltak de intervjuede peker på som positive. Forbudsskilt og regler er nødvendig, men velkommenskilt kan være viktig for at gravlundenes rolle som rekreasjonsrom skal tilfalle flere. For innflyttere, innvandrere og turister er det ikke så selvsagt at gravlundene er grønne rekreasjonsområder som skal være tilgjengelige for alle, og god skilting signaliserer imøtekommenhet.
Vi har her gitt noen smakebiter fra studien vår. Ta gjerne kontakt med forfatterne for referanser til andre og mer utdypende publikasjoner.
GREEN SPACES
Artikkelen baserer seg på funn fra studien «Green spaces between life and death - the role of the cemetery in multicultural and interreligious urban contexts» (2014-2017).
Studien er et samarbeidsprosjekt mellom NIKU (Grete Swensen, prosjektleder og Jan Brendalsmo), NMBU (Helena Nordh og Katinka Horgen Evensen) og NINA (Margrete Skår).
Forskerne har samlet inn data gjennom systematiske observasjoner og 83 intervjuer med besøkende på Gamlebyen gravlund og Østre gravlund i Oslo. Studien er finansiert av Norges Forskningsråd.
