Magma
22.09.2020
FELIX H. TSCHUDI er styreleder i Tschudi-gruppen, et familieeid selskap som driver med internasjonal skipsfart og logistikk samt industrivirksomhet og andre maritime aktiviteter i Nord-Norge. Tschudi er utdannet fra London School of Economics og har en MBA fra INSEAD. Han er styreleder i Senter for nordområdelogistikk ved Nord Universitetet og styremedlem i Norsk-Russisk Handelskammer.
«HVA SKAL VI LEVE AV?» har blitt et gjennomgangstema i samtaler om Norge og ikke minst om Nord-Norge. Dette er heldigvis et spørsmål som har mange svar. Den lange, norske kystlinjen og den arktiske kysten gir unike muligheter for bærekraftig videreforedling av lokale mineraler, metaller og andre råvarer ved å bruke naturgass, grønn elektrisitet fra vann- og vindkraft eller hydrogen i prosessene. Nord-Norge ligger nær Europa, som har blitt mer oppmerksom på sin strategiske sårbarhet. Kontinentet forbruker nærmere 20 prosent av verdens produksjon av mineraler og metaller, men har kun tre prosent av verdens kjente reserver. Nord-Norge ligger i store deler av året også nær de store markedene i Kina, Japan og Korea hvis man bruker den nordlige sjøruten (NSR). For å realisere dette potensialet må myndighetene i samarbeid med industrien ta aktive grep for å utvikle flere og nye ben å stå på i årene fremover. Vi står foran en av de mest spennende periodene i Nord-Norges historie, og vi i Tschudi-gruppen gleder oss til å være en del av den, både gjennom et sterkt engasjement for gjenåpningen av Sydvarangers jernmalmgruve ved Kirkenes og gjennom logistikk- og havneløsninger for den nordlige sjørute.
ØKT GRAD AV VIDEREFOREDLING
Videreforedling bør primært skje der innsatsfaktorene finnes, og fremfor alt hvor den nødvendige energien kan skaffes på en måte som er både økonomisk og miljømessig bærekraftig. Her er det nye muligheter i Nordområdene. Langs så å si hele den arktiske kystlinjen finnes mineraler og metallforekomster på land, mens det er hydrokarboner i form av naturgass både på land og under sjøbunnen utenfor. Det er også bedre vilkår for vindkraft til sjøs og på land i nordområdene enn så å si noe annet sted i Europa. Dette åpner for bærekraftig videreforedling av ressursene lokalt, med lavt miljøfotavtrykk fra transport og produksjon. Samtidig vil produktene som sendes ut av regionen, ha en høyere bearbeidelsesgrad, og dermed ha høyere verdi, og derfor være mindre følsomme for markedssvingninger. For eksempel kunne pelletisering av Sydvarangers jernmalmkonsentrat ha gitt den ekstra marginen som trengtes for å overleve inntil jernmalmprisene igjen steg i løpet av 2016. Dermed kunne nedstengningen av gruven som skjedde på slutten av 2015, sannsynligvis vært unngått.
I motsetning til det som hevdes om klimautviklingen i Arktis som en miljøtrussel, kan dette faktisk bli et eksempel på en vinn-vinn-situasjon - både for miljøet i form av lavere utslipp av CO2, og for menneskene som bor der, gjennom
Gå til medietØKT GRAD AV VIDEREFOREDLING
Videreforedling bør primært skje der innsatsfaktorene finnes, og fremfor alt hvor den nødvendige energien kan skaffes på en måte som er både økonomisk og miljømessig bærekraftig. Her er det nye muligheter i Nordområdene. Langs så å si hele den arktiske kystlinjen finnes mineraler og metallforekomster på land, mens det er hydrokarboner i form av naturgass både på land og under sjøbunnen utenfor. Det er også bedre vilkår for vindkraft til sjøs og på land i nordområdene enn så å si noe annet sted i Europa. Dette åpner for bærekraftig videreforedling av ressursene lokalt, med lavt miljøfotavtrykk fra transport og produksjon. Samtidig vil produktene som sendes ut av regionen, ha en høyere bearbeidelsesgrad, og dermed ha høyere verdi, og derfor være mindre følsomme for markedssvingninger. For eksempel kunne pelletisering av Sydvarangers jernmalmkonsentrat ha gitt den ekstra marginen som trengtes for å overleve inntil jernmalmprisene igjen steg i løpet av 2016. Dermed kunne nedstengningen av gruven som skjedde på slutten av 2015, sannsynligvis vært unngått.
I motsetning til det som hevdes om klimautviklingen i Arktis som en miljøtrussel, kan dette faktisk bli et eksempel på en vinn-vinn-situasjon - både for miljøet i form av lavere utslipp av CO2, og for menneskene som bor der, gjennom