Gravplassen
07.10.2016
- Det viktigste med trepleie er sikre, vakre og velstelte trær, sier Markus Schwarzmannseder, fagleder ved Akasia trepleie i Bergen.
Mens vi vandrer opp fra kapellet på Møllendal gravplass, passerer vi under noen flere meter høye rhododendron. Stammene er nakne opp til en drøy meter over bakken.
- De er beskåret for å forebygge mot smitte av Phytophtora ramorum som ligger i bakken, forklarer faglederen før vi ankommer den gamle lindealléen som de to trepleierne Kathrine Haldorsen og Rune Vike skal «rosebeskjære» for nyskudd på stammen. Akasia Trepleie har ansvaret for 420 lindetrær i Bergen. Beskjæringen av dem tar cirka fem uker hvert år.
Unngå feil beskjæring
Det er viktig å stelle et tre korrekt. Feil trepleie reduserer ikke bare trærnes estetiske verdi. Det kan også bli dyrt. Treet kan bli skadet, sykt, og dø.
En vanlig beskjæringsfeil er å kutte toppen for å få inn mer lys. Det er ikke bare stygt. På unge trær vil det også stimulere til dannelse av nyskudd. Treet kan utvikle flere konkurrerende trekroner. Dermed blir det enda tettere enn det var før toppen ble kuttet. Den store snittflaten dette gir, blir en vid inngangsport for råtesopp og bakterier. Det er fordi treet bruker lang tid på lukke igjen et så stort sår.
En annen vanlig beskjæringsfeil, er å kutte greina helt inntil stammen. Det kalles for «Flush Cut» og åpner opp selve trestammen for sykdom. På samme måte som når tretoppen kuttes, trenger treet lang tid til å lukke igjen såret.
Råtesopp, og saltskader etter veisalting, er noen vanlige trusler som et bytre må takle. Men inne på gravplassen har trærne det bedre enn de som vokser utenfor kirkegårdsgjerdet.
- Gravplassene er grønne lunger. De er som parker uten trafikk. Trærne blir derfor ikke like mye utsatt for skader fra biltrafikken, som kollisjons- og vibrasjonsskader, sier Rune Vike, mens han henger i lindetreet et par meter over bakken. Han har jobbet som trepleier siden starten i Bergen i 2006.
Feilplasserte trær kan bli dyre
Trær som trives på en gravplass, kan bli svært store og svært gamle. Spesielt lind og eik kan stå i mange hundre år. For store trær må rotsonen beregnes opptil 10-12 meter ut fra stammen. Siden slike trær kan oppta plassen til potensielt svært mange gravsteder må deres rolle vurderes nøye ved nyanlegg.
For ikke å plante et framtidig problem, bør derfor trær som vokser seg store, plasseres der det ikke er tenkt anlagt gravfelt.
For graving i treets rotsone anbefales ikke. Hvis det skal skje, må rota kuttes rent, tilsvarende som når ei grein blir beskåret. Og når rota beskjæres, må trekronen ofte tynnes tilsvarende for å kompensere for det reduserte næringsopptaket. Den vurderingen gjør trepleieren.
Et tre har to typer røtter: Sugerøtter som tar opp næring, og forankringsrøtter som holder treet på plass.
- Et tre kan nydanne sugerøtter, men hvis forankringsrøttene kuttes på et gammelt tre, kommer de ikke tilbake, advarer Schwarzmannseder.
Derfor må man være spesielt aktsom ved graving rundt store trær. Hvis ikke risikerer man et ustabilt tre som ryker overende i neste storm.
Oppdrag i og utenfor Bergen
Akasias tregruppe består av tre personer som alle er sertifiserte trepleiere. De jobber på alle gravplassene i Bergen, samt rundt byens kirker. De tar også private oppdrag, deriblant for fellesrådene i nabokommunene.
- Den største forskjellen på å jobbe på en gravplass og et privat oppdrag, er den emosjonelle biten. På gravplassen tar vi hensyn til publikum og stopper arbeidet under seremonier og begravelser, sier Kathrine Haldorsen mens beskjæringssaksen kjapt kutter over kvist etter kvist som seiler ned mot bakken.
Gruppe
Akasia Trepleie er organisert i Norsk Trepleieforum. Dersom noen fellesråd ønsker å opprette ei tregruppe for egne gravplasser, anbefaler de at man først kartlegger behovet.
Ei tregruppe krever at de ansatte er sertifiserte trepleiere. Det blir de enten gjennom kursvirksomheten til Norsk trepleieforum, eller gjennom arboristutdanninga til Hjeltnes fagskole i Ulvik i Hardanger.
- Ved klatring og motorsagbruk må vi alltid være minst to på jobb samtidig. Den ene skal kunne redde den andre dersom noe skjer, sier Vike.
For klatring i opptil 30 meter høye trær, medfører risiko. Trepleierne kan klatre i nær sagt allslags vær. Det er kun i storm eller tordenvær de holder seg på bakken.
Ei tregruppe krever standard klatreutstyr og riggeutstyr, men også mye utstyr til oppryddingen som flisekutter, traktor og lastebil for å fjerne beskårne greiner og kvister, og noen ganger også hele trær.
- Det er billig å sage, men dyrt å rydde, sier de tre og smiler.
Les opprinnelig artikkel- De er beskåret for å forebygge mot smitte av Phytophtora ramorum som ligger i bakken, forklarer faglederen før vi ankommer den gamle lindealléen som de to trepleierne Kathrine Haldorsen og Rune Vike skal «rosebeskjære» for nyskudd på stammen. Akasia Trepleie har ansvaret for 420 lindetrær i Bergen. Beskjæringen av dem tar cirka fem uker hvert år.
Unngå feil beskjæring
Det er viktig å stelle et tre korrekt. Feil trepleie reduserer ikke bare trærnes estetiske verdi. Det kan også bli dyrt. Treet kan bli skadet, sykt, og dø.
En vanlig beskjæringsfeil er å kutte toppen for å få inn mer lys. Det er ikke bare stygt. På unge trær vil det også stimulere til dannelse av nyskudd. Treet kan utvikle flere konkurrerende trekroner. Dermed blir det enda tettere enn det var før toppen ble kuttet. Den store snittflaten dette gir, blir en vid inngangsport for råtesopp og bakterier. Det er fordi treet bruker lang tid på lukke igjen et så stort sår.
En annen vanlig beskjæringsfeil, er å kutte greina helt inntil stammen. Det kalles for «Flush Cut» og åpner opp selve trestammen for sykdom. På samme måte som når tretoppen kuttes, trenger treet lang tid til å lukke igjen såret.
Råtesopp, og saltskader etter veisalting, er noen vanlige trusler som et bytre må takle. Men inne på gravplassen har trærne det bedre enn de som vokser utenfor kirkegårdsgjerdet.
- Gravplassene er grønne lunger. De er som parker uten trafikk. Trærne blir derfor ikke like mye utsatt for skader fra biltrafikken, som kollisjons- og vibrasjonsskader, sier Rune Vike, mens han henger i lindetreet et par meter over bakken. Han har jobbet som trepleier siden starten i Bergen i 2006.
Feilplasserte trær kan bli dyre
Trær som trives på en gravplass, kan bli svært store og svært gamle. Spesielt lind og eik kan stå i mange hundre år. For store trær må rotsonen beregnes opptil 10-12 meter ut fra stammen. Siden slike trær kan oppta plassen til potensielt svært mange gravsteder må deres rolle vurderes nøye ved nyanlegg.
For ikke å plante et framtidig problem, bør derfor trær som vokser seg store, plasseres der det ikke er tenkt anlagt gravfelt.
For graving i treets rotsone anbefales ikke. Hvis det skal skje, må rota kuttes rent, tilsvarende som når ei grein blir beskåret. Og når rota beskjæres, må trekronen ofte tynnes tilsvarende for å kompensere for det reduserte næringsopptaket. Den vurderingen gjør trepleieren.
Et tre har to typer røtter: Sugerøtter som tar opp næring, og forankringsrøtter som holder treet på plass.
- Et tre kan nydanne sugerøtter, men hvis forankringsrøttene kuttes på et gammelt tre, kommer de ikke tilbake, advarer Schwarzmannseder.
Derfor må man være spesielt aktsom ved graving rundt store trær. Hvis ikke risikerer man et ustabilt tre som ryker overende i neste storm.
Oppdrag i og utenfor Bergen
Akasias tregruppe består av tre personer som alle er sertifiserte trepleiere. De jobber på alle gravplassene i Bergen, samt rundt byens kirker. De tar også private oppdrag, deriblant for fellesrådene i nabokommunene.
- Den største forskjellen på å jobbe på en gravplass og et privat oppdrag, er den emosjonelle biten. På gravplassen tar vi hensyn til publikum og stopper arbeidet under seremonier og begravelser, sier Kathrine Haldorsen mens beskjæringssaksen kjapt kutter over kvist etter kvist som seiler ned mot bakken.
Gruppe
Akasia Trepleie er organisert i Norsk Trepleieforum. Dersom noen fellesråd ønsker å opprette ei tregruppe for egne gravplasser, anbefaler de at man først kartlegger behovet.
Ei tregruppe krever at de ansatte er sertifiserte trepleiere. Det blir de enten gjennom kursvirksomheten til Norsk trepleieforum, eller gjennom arboristutdanninga til Hjeltnes fagskole i Ulvik i Hardanger.
- Ved klatring og motorsagbruk må vi alltid være minst to på jobb samtidig. Den ene skal kunne redde den andre dersom noe skjer, sier Vike.
For klatring i opptil 30 meter høye trær, medfører risiko. Trepleierne kan klatre i nær sagt allslags vær. Det er kun i storm eller tordenvær de holder seg på bakken.
Ei tregruppe krever standard klatreutstyr og riggeutstyr, men også mye utstyr til oppryddingen som flisekutter, traktor og lastebil for å fjerne beskårne greiner og kvister, og noen ganger også hele trær.
- Det er billig å sage, men dyrt å rydde, sier de tre og smiler.
