Magma
22.09.2020
TROND NILSEN er førsteamanuensis ved Handelshøgskolen på Høgskolen i Innlandet. Han er opptatt av hvilken rolle regional innovasjonspolitikk og regional utvikling, nettverk og utenlandsk eierskap har i innovasjonsprosesser. I tillegg forsker Nilsen på teknologistrategier i multinasjonale selskaper innenfor energisektoren. Nilsen underviser og veileder på master- og ph.d.-nivå.
1 INNLEDNING
Nordområdene er en geografisk periferi i europeisk sammenheng. Regionen befinner seg i utkanten av Nord-Europa og er preget av lange avstander og tynn befolkning. På samme tid er nordområdene sentrum for et spenningsfylt møte mellom en etablert og global oljeindustri og en ny petroleumsprovins. Det er langt fra nord til etablerte kompetansesentre i sørvestlige deler av Norge. Multinasjonale selskaper med tilholdssted i sør har ansvar for utbyggingsprosjekter som befinner seg i nord. Å operere over lange geografiske avstander på denne måten bidrar til kompleksitet. Denne artikkelen legger et nettverksbasert og økonomisk perspektiv til grunn og drøfter kun én dimensjon ved denne kompleksiteten. Basert på delvis manglende infrastruktur i nordområdene med tanke på fagtradisjoner og kompetanse innenfor olje- og gassektoren, samt tynne innovasjonssystemer (Asheim mfl., 2019), spør denne artikkelen på hvilken måte de globale nettverkene av kompetanse, kapital og arbeidskraft nedfelles i nordområdene i en situasjon hvor et oljefelt skal bygges ut i Barentshavet.
I overgangen fra 1990- til 2000-tallet fant det sted to vesentlige endringer i internasjonal handel. Den ene endringen er at produksjons- og innovasjonsprosesser i økende grad fragmenteres ved hjelp av ulike produksjons- og servicemoduler som produseres og tilbys hver for seg og settes sammen til en helhet. Dicken (2011) kaller dette for the global shift. Den andre endringen er geografisk, i den forstand at produksjon av varer og tjenester i økende grad finner sted i leverandørkjeder som krysser geografiske grenser og spres mellom byer, regioner og land. Denne endringen kan forstås ved hjelp av teorien om globale produksjonsnettverk (GPN) lansert av Coe og medforfattere (2002) og Henderson og medforfattere (2004). Imidlertid har få kommentatorer og forskere evnet å beskrive teoretisk og empirisk på hvilken måte disse globaliseringsprosessene faktisk er organisert (Yeung & Coe, 2015). Denne artikkelen fyller et slikt kunnskapshull ved å analysere fenomenet i en undersøkelse av en global næring med fotavtrykk i nordområdene, nemlig petroleumsnæringen.
Selv om petroleumssektoren har satt sine tydelige fotavtrykk i norsk økonomi og hatt stor betydning for sysselsetting og verdiskaping, er sektoren på mange måter en nokså ny næring i den norske delen av nordområdene. 35 år etter oppstarten i Nordsjøen ble Norne-feltet i nordlige Norskehavet og etter hvert Snøhvit-feltet i Barentshavet realisert. Det innebærer en situasjon hvor en region som nordområdene er nykommer på arenaen for utvikling av olje og gass, og møter et globalt nettverk av internasjonale foretak i konkurransen om oppdrag og verdiskaping i næringen. Denne artikkelen drøfter hvordan denne situasjonen utarter med vekt på utvikling av Goliat, et utbyggingsprosjekt knyttet til olje i den sørlige delen av Barentshavet.
Artikkelen lanserer på denne bakgrunn to problemstillinger. Den første er på hvilken måte globale produksjonsnettverk (GPN) spres og nedfelles som en organisatorisk plattform for nasjonale og internasjonale foretak i konkurransen om verdiskaping og flere oppdrag for bedrifter i petroleumsnæringen. Den andre problemstillingen er i hvilken grad det oppstår leveranser av varer og tjenester samt sysselsetting i nordområdene når et globalisert nettverk nedfelles i regionen.
For å øke forståelsen av de økonomiske prosessene som preger nordområdene i 2020, kan vi hente kunnskap fra teorien om globale produksjonsnettverk, som er vokst fram som en følge av teoriutvikling innenfor økonomisk geografi (Coe mfl., 2004; Yeung & Coe, 2015). Teorien handler om at integrerte produksjonsnettverk i større og større grad «reiser» mellom regioner i felles nettverk, på tvers av land i et stadig høyere tempo (Henderson, 2002; Coe mfl., 2004). Disse nettverkene, hvor multinasjonale selskaper er en viktig aktør, utgjør selve kraften i utviklingen av den globale økonomien. Petroleumsindustrien har tydelige trekk av en slik utvikling. Om lag 80 prosent av all økonomisk handel er organisert gjennom globale produksjonsnettverk som er koordinert av ledende bedrifter som investerer i ressurser på tvers av land og regioner, og som forhandler og kjøper varer og tjenester av leverandører, kunder og partnere i stadig flere deler av verden (UNACTAD, 2016). For å forstå denne utviklingen på en bedre måte trenger vi derfor teorier som tar høyde for dette faktum. Teorier om GPN kan derfor sees på som en av bærebjelkene i analysen av endring, dynamikk og utvikling av den globale økonomien.
Goliat-utbyggingen utenfor Finnmark har blitt gjennomført i en turbulent kontekst for olje- og gassindustrien - en kontekst som har endret seg betydelig siden 2013. Lav oljepris, en leverandørnæring som mister oppdrag, skipsverft som har ordretørke og en lang liste med oppsigelser. Globale foretak som Aibel, NOV, Aker Solutions og FMC har latt 1 000 personer gå. Det som tilbake i 2013 så ut til å kunne vokse inn i himmelen, ble i 2014 en vekker for sektoren. Investeringene beskrives som fallende, og kapitalmarkedene tørker inn parallelt med kontraksjonen i markedet. Dette har gitt umiddelbare ringvirkninger i andre sektorer som er avhengige av etterspørselen i petroleumsnæringen. I 2017 snudde dette fallet som en følge av nye utbyggingsprosjekter og flere oppdrag innenfor leverandørindustrien, men aktiviteten vil falle igjen etter 2022 dersom ikke nye utbyggingsprosjekter realiseres. Pandemien som spredde seg som en følge av Covid-19, har bidratt til en ny nedtur for industrien, hvor etterspørsel etter olje falt dramatisk i mars 2020. Oljeprisen i mai 2020 er lavere enn på mange tiår. I sum har næringen stått overfor en turbulent periode.
Denne artikkelen er strukturert på følgende måte: Vi introduserer det teoretiske perspektivet som skal kaste lys over de tilgjengelige data i den neste delen av artikkelen. Deretter følger en redegjørelse for det metodiske grunnlaget for artikkelen, før vi presenterer forskningsresultatene i del 4 av artikkelen. Analysedelen drøfter hovedfunnene og koples med teorien om globale produksjonsnettverk, mens konklusjonen besvarer problemstillingen.
2 GLOBALE PRODUKSJONSNETTVERK I TROMS OG FINNMARK
Siden 1990-tallet har den akademiske debatten forskjøvet det analytiske fokus bort fra handel i ferdige varer mellom nasjonale økonomier over mot tett koordinerte og globale kjeder eller nettverk av bedrifter som engasjerer seg i produksjonen av disse varene og tjenestene. Disse nettverkene omtales i litteraturen i økonomisk geografi som globale produksjonsnettverk (GPN). Inspirert av Coe og medforfattere (2004) forstår jeg GPN som et organisatorisk nettverk som inneholder forbindelser mellom økonomiske og ikke-økonomiske aktører som er koordinert av et globalt ledende foretak, og som produserer varer og tjenester på tvers av ulike geografiske lokasjoner for globale markeder. Dette er aktører som foretak, stater, internasjonale organisasjoner, interesseorganisasjoner, kunder, leverandører og andre sivilsamfunnsaktører. Dette innebærer at GPN har et analytisk søkelys på aktører og deres organisatoriske relasjoner som former og skaper globale produksjonsnettverk i ulike industrier, hvor et ledende foretak legger premisser for nettverket og også for de geografiske lokasjonene (regionene) som bindes og koples sammen av disse økonomiske relasjonene i nettverket (Yeung & Coe, 2015).
Den tidlige GPN-forskningen på begynnelsen av 1990-tallet skapte vedvarende faglig forskning på globale verdikjeder og globale produksjonsnettverk, og ga betydelig innsikt og evne til å forstå økonomisk organisering i lys av de store endringene (se Bair, 2008; 2009; Hess & Yeung, 2006; Coe, Dicken & Hess, 2008; Coe, 2009; 2012; Parrilli, Nadvi & Yeung, 2013). Denne kunnskapen supplerte forståelsen av regional utvikling og innovasjon som et territorielt fenomen med vekt på internasjonal flyt av kunnskap, kapital og arbeidskraft. Nyere forskning på GPN viser med tydelighet at regional utvikling ikke kan sees på utelukkende som et fenomen hvor ressurser i geografisk nærhet til regionen har betydning, men må involvere prosesser over lokalt nivå (MacKinnon, 2011; Isaksen & T
Gå til medietNordområdene er en geografisk periferi i europeisk sammenheng. Regionen befinner seg i utkanten av Nord-Europa og er preget av lange avstander og tynn befolkning. På samme tid er nordområdene sentrum for et spenningsfylt møte mellom en etablert og global oljeindustri og en ny petroleumsprovins. Det er langt fra nord til etablerte kompetansesentre i sørvestlige deler av Norge. Multinasjonale selskaper med tilholdssted i sør har ansvar for utbyggingsprosjekter som befinner seg i nord. Å operere over lange geografiske avstander på denne måten bidrar til kompleksitet. Denne artikkelen legger et nettverksbasert og økonomisk perspektiv til grunn og drøfter kun én dimensjon ved denne kompleksiteten. Basert på delvis manglende infrastruktur i nordområdene med tanke på fagtradisjoner og kompetanse innenfor olje- og gassektoren, samt tynne innovasjonssystemer (Asheim mfl., 2019), spør denne artikkelen på hvilken måte de globale nettverkene av kompetanse, kapital og arbeidskraft nedfelles i nordområdene i en situasjon hvor et oljefelt skal bygges ut i Barentshavet.
I overgangen fra 1990- til 2000-tallet fant det sted to vesentlige endringer i internasjonal handel. Den ene endringen er at produksjons- og innovasjonsprosesser i økende grad fragmenteres ved hjelp av ulike produksjons- og servicemoduler som produseres og tilbys hver for seg og settes sammen til en helhet. Dicken (2011) kaller dette for the global shift. Den andre endringen er geografisk, i den forstand at produksjon av varer og tjenester i økende grad finner sted i leverandørkjeder som krysser geografiske grenser og spres mellom byer, regioner og land. Denne endringen kan forstås ved hjelp av teorien om globale produksjonsnettverk (GPN) lansert av Coe og medforfattere (2002) og Henderson og medforfattere (2004). Imidlertid har få kommentatorer og forskere evnet å beskrive teoretisk og empirisk på hvilken måte disse globaliseringsprosessene faktisk er organisert (Yeung & Coe, 2015). Denne artikkelen fyller et slikt kunnskapshull ved å analysere fenomenet i en undersøkelse av en global næring med fotavtrykk i nordområdene, nemlig petroleumsnæringen.
Selv om petroleumssektoren har satt sine tydelige fotavtrykk i norsk økonomi og hatt stor betydning for sysselsetting og verdiskaping, er sektoren på mange måter en nokså ny næring i den norske delen av nordområdene. 35 år etter oppstarten i Nordsjøen ble Norne-feltet i nordlige Norskehavet og etter hvert Snøhvit-feltet i Barentshavet realisert. Det innebærer en situasjon hvor en region som nordområdene er nykommer på arenaen for utvikling av olje og gass, og møter et globalt nettverk av internasjonale foretak i konkurransen om oppdrag og verdiskaping i næringen. Denne artikkelen drøfter hvordan denne situasjonen utarter med vekt på utvikling av Goliat, et utbyggingsprosjekt knyttet til olje i den sørlige delen av Barentshavet.
Artikkelen lanserer på denne bakgrunn to problemstillinger. Den første er på hvilken måte globale produksjonsnettverk (GPN) spres og nedfelles som en organisatorisk plattform for nasjonale og internasjonale foretak i konkurransen om verdiskaping og flere oppdrag for bedrifter i petroleumsnæringen. Den andre problemstillingen er i hvilken grad det oppstår leveranser av varer og tjenester samt sysselsetting i nordområdene når et globalisert nettverk nedfelles i regionen.
For å øke forståelsen av de økonomiske prosessene som preger nordområdene i 2020, kan vi hente kunnskap fra teorien om globale produksjonsnettverk, som er vokst fram som en følge av teoriutvikling innenfor økonomisk geografi (Coe mfl., 2004; Yeung & Coe, 2015). Teorien handler om at integrerte produksjonsnettverk i større og større grad «reiser» mellom regioner i felles nettverk, på tvers av land i et stadig høyere tempo (Henderson, 2002; Coe mfl., 2004). Disse nettverkene, hvor multinasjonale selskaper er en viktig aktør, utgjør selve kraften i utviklingen av den globale økonomien. Petroleumsindustrien har tydelige trekk av en slik utvikling. Om lag 80 prosent av all økonomisk handel er organisert gjennom globale produksjonsnettverk som er koordinert av ledende bedrifter som investerer i ressurser på tvers av land og regioner, og som forhandler og kjøper varer og tjenester av leverandører, kunder og partnere i stadig flere deler av verden (UNACTAD, 2016). For å forstå denne utviklingen på en bedre måte trenger vi derfor teorier som tar høyde for dette faktum. Teorier om GPN kan derfor sees på som en av bærebjelkene i analysen av endring, dynamikk og utvikling av den globale økonomien.
Goliat-utbyggingen utenfor Finnmark har blitt gjennomført i en turbulent kontekst for olje- og gassindustrien - en kontekst som har endret seg betydelig siden 2013. Lav oljepris, en leverandørnæring som mister oppdrag, skipsverft som har ordretørke og en lang liste med oppsigelser. Globale foretak som Aibel, NOV, Aker Solutions og FMC har latt 1 000 personer gå. Det som tilbake i 2013 så ut til å kunne vokse inn i himmelen, ble i 2014 en vekker for sektoren. Investeringene beskrives som fallende, og kapitalmarkedene tørker inn parallelt med kontraksjonen i markedet. Dette har gitt umiddelbare ringvirkninger i andre sektorer som er avhengige av etterspørselen i petroleumsnæringen. I 2017 snudde dette fallet som en følge av nye utbyggingsprosjekter og flere oppdrag innenfor leverandørindustrien, men aktiviteten vil falle igjen etter 2022 dersom ikke nye utbyggingsprosjekter realiseres. Pandemien som spredde seg som en følge av Covid-19, har bidratt til en ny nedtur for industrien, hvor etterspørsel etter olje falt dramatisk i mars 2020. Oljeprisen i mai 2020 er lavere enn på mange tiår. I sum har næringen stått overfor en turbulent periode.
Denne artikkelen er strukturert på følgende måte: Vi introduserer det teoretiske perspektivet som skal kaste lys over de tilgjengelige data i den neste delen av artikkelen. Deretter følger en redegjørelse for det metodiske grunnlaget for artikkelen, før vi presenterer forskningsresultatene i del 4 av artikkelen. Analysedelen drøfter hovedfunnene og koples med teorien om globale produksjonsnettverk, mens konklusjonen besvarer problemstillingen.
2 GLOBALE PRODUKSJONSNETTVERK I TROMS OG FINNMARK
Siden 1990-tallet har den akademiske debatten forskjøvet det analytiske fokus bort fra handel i ferdige varer mellom nasjonale økonomier over mot tett koordinerte og globale kjeder eller nettverk av bedrifter som engasjerer seg i produksjonen av disse varene og tjenestene. Disse nettverkene omtales i litteraturen i økonomisk geografi som globale produksjonsnettverk (GPN). Inspirert av Coe og medforfattere (2004) forstår jeg GPN som et organisatorisk nettverk som inneholder forbindelser mellom økonomiske og ikke-økonomiske aktører som er koordinert av et globalt ledende foretak, og som produserer varer og tjenester på tvers av ulike geografiske lokasjoner for globale markeder. Dette er aktører som foretak, stater, internasjonale organisasjoner, interesseorganisasjoner, kunder, leverandører og andre sivilsamfunnsaktører. Dette innebærer at GPN har et analytisk søkelys på aktører og deres organisatoriske relasjoner som former og skaper globale produksjonsnettverk i ulike industrier, hvor et ledende foretak legger premisser for nettverket og også for de geografiske lokasjonene (regionene) som bindes og koples sammen av disse økonomiske relasjonene i nettverket (Yeung & Coe, 2015).
Den tidlige GPN-forskningen på begynnelsen av 1990-tallet skapte vedvarende faglig forskning på globale verdikjeder og globale produksjonsnettverk, og ga betydelig innsikt og evne til å forstå økonomisk organisering i lys av de store endringene (se Bair, 2008; 2009; Hess & Yeung, 2006; Coe, Dicken & Hess, 2008; Coe, 2009; 2012; Parrilli, Nadvi & Yeung, 2013). Denne kunnskapen supplerte forståelsen av regional utvikling og innovasjon som et territorielt fenomen med vekt på internasjonal flyt av kunnskap, kapital og arbeidskraft. Nyere forskning på GPN viser med tydelighet at regional utvikling ikke kan sees på utelukkende som et fenomen hvor ressurser i geografisk nærhet til regionen har betydning, men må involvere prosesser over lokalt nivå (MacKinnon, 2011; Isaksen & T
