NFF-magasinet
16.12.2024
Om du kjøper færre klær eller stopper den gamle sokken din, bidrar du til å skape en grønnere verden. har hver nordmann i gjennomsnitt i klesskapet sittav klærne som kastes i verden blir samlet inn og sortert
Oppsal: Hjemme hos Sandra 8-10prosent
av klimagassutslippene i verden kommer fra klesindustrien
Jeg liker å leve på en måte der jeg kan legge meg om kvelden og vite at jeg har gjort mitt beste på å ødelegge minst mulig, sier Sandra Iren Bongo.
Hun, som både strikker og syr, vet at det tar tid å lage et plagg med god kvalitet. Hun ser verdien av det.
- Når man kan selge plagg så billig som fast fashion-kjedene gjør, så betyr det at man mister noe i prosessen. Det er enten kvalitet eller arbeidsforhold, sier hun.
Går i arv
Sandra har blant annet flere plagg hun har funnet i butikken til Green Office på Universitetet i Oslo. Der er alle klærne helt gratis.
Hun er også en av de som holder sykurs og repareringskafé i regi av Green Office.
- Det er den beste jobben på jord! Hjemme på Oppsal deler hun klesskap sammen med samboeren sin. Til sammen har de kanskje bare litt mer enn halvparten av antall plagg hver av oss har i gjennomsnitt.
Sandra lærte seg å sy og strikke i ung alder, og har fått mye god hjelp av bestemødrene sine.
Blant det lille sortimentet i skapet har hun to selvsydde kofter. En til hverdag og en til fest.
Kjæresten har fått både skreddersydde skjorter og en genser Sandra har designet og strikket selv.
Er klær lykke?
Hun tar en master i marinbiologi og jobber med å se endringene vi skaper med forurensingen vår i naturen. Og det skremmer henne.
Det var på videregående at hun også begynte å tenke på menneskene i klesindustrien.
Spesielt rystet ble hun da hun hørte om ulykken på en fabrikk i Bangladesh i 2013. 1138 mennesker døde og mer enn 2500 skadet da tekstilfabrikken kollapset.
Hun påpeker at hun ikke mener at alle skal slutte å kjøpe nye klær, men redusere forbruket.
- Hvor mye trenger man egentlig for å være lykkelig?Hvert femte plagg i skapet bruker vi sjelden eller aldri.
Men vil du gå med de gamle klærne til kollegene dine?
Hos Utlendingsdirektoratet (UDI) arrangerte de i oktober klesbyttedag for andre året på rad. Klubben i Norsk Tjenestemannslag (NTL) inviterte alle ansatte til å levere klær de ikke lenger bruker, og bytte det med kollegenes gamle plagg.
60 ansatte leverte til sammen 214 plagg som fint kan leve mye lengre.
Byttet til seg klær
- Jeg synes det er kjempekult å få være med i en fagforening som har fokus på gjenbruk og å ta vare på ressurser, sier Pernille Jovall.
Både hun og kollega Anja Birkelund Torheim fant seg flere plagg de byttet til seg mot sine gamle.
De innrømmer begge to at de nok har mer klær enn de trenger.
Samtidig er de opptatt av gjenbruk og kjøper gjerne det de trenger brukt.
På beina har Anja et par skinnende hvite joggesko.
- De har jeg kjøpt på Tise. Og jeg fikk dem for mye mindre enn hva de koster nye, forteller hun.
Gir klær
Les opprinnelig artikkelav klimagassutslippene i verden kommer fra klesindustrien
Jeg liker å leve på en måte der jeg kan legge meg om kvelden og vite at jeg har gjort mitt beste på å ødelegge minst mulig, sier Sandra Iren Bongo.
Hun, som både strikker og syr, vet at det tar tid å lage et plagg med god kvalitet. Hun ser verdien av det.
- Når man kan selge plagg så billig som fast fashion-kjedene gjør, så betyr det at man mister noe i prosessen. Det er enten kvalitet eller arbeidsforhold, sier hun.
Går i arv
Sandra har blant annet flere plagg hun har funnet i butikken til Green Office på Universitetet i Oslo. Der er alle klærne helt gratis.
Hun er også en av de som holder sykurs og repareringskafé i regi av Green Office.
- Det er den beste jobben på jord! Hjemme på Oppsal deler hun klesskap sammen med samboeren sin. Til sammen har de kanskje bare litt mer enn halvparten av antall plagg hver av oss har i gjennomsnitt.
Sandra lærte seg å sy og strikke i ung alder, og har fått mye god hjelp av bestemødrene sine.
Blant det lille sortimentet i skapet har hun to selvsydde kofter. En til hverdag og en til fest.
Kjæresten har fått både skreddersydde skjorter og en genser Sandra har designet og strikket selv.
Er klær lykke?
Hun tar en master i marinbiologi og jobber med å se endringene vi skaper med forurensingen vår i naturen. Og det skremmer henne.
Det var på videregående at hun også begynte å tenke på menneskene i klesindustrien.
Spesielt rystet ble hun da hun hørte om ulykken på en fabrikk i Bangladesh i 2013. 1138 mennesker døde og mer enn 2500 skadet da tekstilfabrikken kollapset.
Hun påpeker at hun ikke mener at alle skal slutte å kjøpe nye klær, men redusere forbruket.
- Hvor mye trenger man egentlig for å være lykkelig?Hvert femte plagg i skapet bruker vi sjelden eller aldri.
Men vil du gå med de gamle klærne til kollegene dine?
Hos Utlendingsdirektoratet (UDI) arrangerte de i oktober klesbyttedag for andre året på rad. Klubben i Norsk Tjenestemannslag (NTL) inviterte alle ansatte til å levere klær de ikke lenger bruker, og bytte det med kollegenes gamle plagg.
60 ansatte leverte til sammen 214 plagg som fint kan leve mye lengre.
Byttet til seg klær
- Jeg synes det er kjempekult å få være med i en fagforening som har fokus på gjenbruk og å ta vare på ressurser, sier Pernille Jovall.
Både hun og kollega Anja Birkelund Torheim fant seg flere plagg de byttet til seg mot sine gamle.
De innrømmer begge to at de nok har mer klær enn de trenger.
Samtidig er de opptatt av gjenbruk og kjøper gjerne det de trenger brukt.
På beina har Anja et par skinnende hvite joggesko.
- De har jeg kjøpt på Tise. Og jeg fikk dem for mye mindre enn hva de koster nye, forteller hun.
Gir klær
