Skolelederen
18.06.2020
De senere årene har antallet mellomledere i skolen økt kraftig, men oppgavene og utfordringene varierer fra skole til skole.
- Gjennom de siste femten årene har det utviklet seg et stadig mer robust mellomledernivå i norske skoler, forteller Marit Aas som er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved OsloMet.
I 2019 ga hun ut boken Mellomleder i skolen, sammen med Hedvig Neerland Abrahamsen som er faglig ansvarlig for rektorutdanningen ved Høgskolen på Vestlandet. Forskningsarbeidet som boken bygger på, er basert på intervjuer med mellomledere og rektorer ved fem skoler på Østlandet. Alle skolene var ungdomsskoler med 450 til 650 elever. Dette er skoler hvor skoleeierne har reorganisert inspektørrollen om til en avdelingslederrolle med personalansvar. Forskerne intervjuet og observerte lederteamene ved skolene. De har i tillegg gjort en dokumentanalyse av fem stortingsmeldinger fra 2003 til 2017.
- I forbindelse med forskningsprosjektet fant vi at det har vært forsket veldig lite på mellomledernes situasjon i skolen i Norge. Derfor valgte vi å skrive denne boken, forteller Marit Aas.
Vi møter henne i slutten av april. Det meste av Norge er fortsatt koronastengt og på hjemmekontoret i Åros, et tettsted på vestsiden av Oslofjorden, har Marit Aas fått uventet god tid til å skrive på sin nye bok som handler om ledelse av profesjonelle læringsfellesskap og som kommer ut våren 2021. Men dagens tema er altså mellomledere og det er et tema hun brenner for.
- Mellomlederne er en gruppe med en mangfoldig og hektisk arbeidshverdag. De skal balansere og håndtere en lang rekke oppgaver og stå i krevende møter med både elever, foresatte og medarbeidere.
Det er betydelig forskjell mellom hva som fremheves som mellomledernes viktigste oppgaver i stortingsmeldingene og hva de faktisk må bruke tiden sin på i skolehverdagen, påpeker hun.
- Selv om vår forskning viser at flertallet av rektorer og mellomledere mener at mellomledernes primære arbeidsoppgaver er pedagogisk utviklingsarbeid, så bruker de mest tid på administrasjon.
STARTET I vIDEREGÅENDE SKOLER
På videregående skoler har mange mellomledere hatt selvstendig personal- og økonomiansvar siden midten av 90-tallet. Denne organisasjonsmodellen vokste fram som følge av at skolene ble større og dermed fikk flere elver og ansatte. Det ble derfor funksjonelt å avlaste rektorene med et nytt ledernivå. Etter hvert har behovet gjort seg gjeldende også i grunnskolen, fordi skoler har blitt slått sammen til større enheter. Inspektørrollen i grunnskolen ble endret etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006, me
Gå til medietI 2019 ga hun ut boken Mellomleder i skolen, sammen med Hedvig Neerland Abrahamsen som er faglig ansvarlig for rektorutdanningen ved Høgskolen på Vestlandet. Forskningsarbeidet som boken bygger på, er basert på intervjuer med mellomledere og rektorer ved fem skoler på Østlandet. Alle skolene var ungdomsskoler med 450 til 650 elever. Dette er skoler hvor skoleeierne har reorganisert inspektørrollen om til en avdelingslederrolle med personalansvar. Forskerne intervjuet og observerte lederteamene ved skolene. De har i tillegg gjort en dokumentanalyse av fem stortingsmeldinger fra 2003 til 2017.
- I forbindelse med forskningsprosjektet fant vi at det har vært forsket veldig lite på mellomledernes situasjon i skolen i Norge. Derfor valgte vi å skrive denne boken, forteller Marit Aas.
Vi møter henne i slutten av april. Det meste av Norge er fortsatt koronastengt og på hjemmekontoret i Åros, et tettsted på vestsiden av Oslofjorden, har Marit Aas fått uventet god tid til å skrive på sin nye bok som handler om ledelse av profesjonelle læringsfellesskap og som kommer ut våren 2021. Men dagens tema er altså mellomledere og det er et tema hun brenner for.
- Mellomlederne er en gruppe med en mangfoldig og hektisk arbeidshverdag. De skal balansere og håndtere en lang rekke oppgaver og stå i krevende møter med både elever, foresatte og medarbeidere.
Det er betydelig forskjell mellom hva som fremheves som mellomledernes viktigste oppgaver i stortingsmeldingene og hva de faktisk må bruke tiden sin på i skolehverdagen, påpeker hun.
- Selv om vår forskning viser at flertallet av rektorer og mellomledere mener at mellomledernes primære arbeidsoppgaver er pedagogisk utviklingsarbeid, så bruker de mest tid på administrasjon.
STARTET I vIDEREGÅENDE SKOLER
På videregående skoler har mange mellomledere hatt selvstendig personal- og økonomiansvar siden midten av 90-tallet. Denne organisasjonsmodellen vokste fram som følge av at skolene ble større og dermed fikk flere elver og ansatte. Det ble derfor funksjonelt å avlaste rektorene med et nytt ledernivå. Etter hvert har behovet gjort seg gjeldende også i grunnskolen, fordi skoler har blitt slått sammen til større enheter. Inspektørrollen i grunnskolen ble endret etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006, me
