AddToAny

Genredigering - CRISPR

Genredigering - CRISPR
CRISPR står for «Clustered Regularly Interspaced Short Palendromic Repeats». Prinsippet er kort sagt at man kan endre gener ved å fjerne, bytte ut eller legge til DNA. Denne metoden er utviklet til å bli særs presis, slik at den treffer akkurat på den posisjonen på genet som er ønskelig.
CRISPR-teknikken etterligner naturlige mutasjoner som oppstår i DNA-et. Ved bruk av CRISPR der man ikke setter inn fremmed DNA fra andre arter eller raser, kan man i praksis ikke skille det fra naturlige mutasjoner.



Naturlige mutasjoner

Naturlige mutasjoner i en art eller populasjon skjer hele tiden. Det er slik vi har drevet avlsarbeid siden vi startet å domestisere dyr. Når en mutasjon oppstår kan den vise seg å være gunstig i forhold til egenskapene vi ønsker å avle på. Ved seleksjon av de dyra som har den spesielle og ønskete mutasjonen vil frekvensen av denne øke.



Cellens jobb

Når DNA-et blir ødelagt eller ved celledeling (der DNA-et skal kopieres), brukes den ene DNA-tråden som mal for å lage den andre. Dette gjøres ved at den ene DNA-tråden leses av og tilhørende DNA-tråd med motsatte baser dannes. Det er baseparene som gjør det mulig å reparere og kopiere DNA-tråden, fordi det alltid er de samme basene som er bundet til hverandre. A (adenin) og T (thymin) danner alltid et basepar, og tilsvarende med C (cytosin) og G (guanin). På den måten, når det blir et brudd i den ene DNA-tråden vil alltid cellen kunne reparere den ved å lese av basene på den motsatte DNA-tråden.



Hva er CRISPR

CRISPR utnytt
Gå til mediet

Flere saker fra BUSKAP

Anders Kringli vokste opp på gården og tok over drifta i 2021. Han jobber fulltid som tannlege ved siden av gården. Foreldrene er pensjonister, men bor fortsatt på gården og hjelper til.
BUSKAP 02.04.2026
Randi Therese Garmo Spesialrådgiver/ veterinær i Tine randi.therese.garmo@tine.no Det er ikkje heilt svart-kvitt når det gjeld tilgjengelegheit hjå dyret på mineral og vitamin, sjå figur.
BUSKAP 02.04.2026
Fagsjef i Tine Rådgiving john.flottum@tine.no
BUSKAP 02.04.2026
Begge avlsforskere i Geno Vi har tatt ut statistikk som viser hvordan de genotypede dyrene fordeler seg per fylke i 2025 pr. 5. desember. Trøndelag på toppen
BUSKAP 02.04.2026
Statistikken fra Animalia pr. 26. november i år underbygger at det er mye å hente på å fôre fram krysningskalver sammenlignet med ren NRF.
BUSKAP 02.04.2026

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt