For rundt 10 år siden fikk jeg det første besøket av hjemmesykepleien i min bydel, Nordre Aker. Det var en meget positiv opplevelse. Jeg ble imponert over å få syv ulike tekniske hjelpemidler i hjemmet, etter hvert som jeg ble mer og mer skrøpelig. De fleste pleierne var voksne og vel skolerte, med lang og allsidig sykepleiererfaring, og med stor forståelse for hva gamle og sykes totalsituasjon faktisk innebærer. Jeg følte meg godt tatt hånd om, og fikk adekvate svar på viktige spørsmål.
Ved enhver brukerundersøkelse kom Nordre Aker bydel ut som byens beste. Jeg var glad og takknemlig for å høre til i denne bydelen. Pleierne var også den gang i tidsnød, men jeg fikk likevel oppmerksomhet og tjenester som gjorde meg trygg og vel ivaretatt.
Omlegging og innskrenkning
Så kom budsjettkuttene og ikke minst omorganiseringene. Pleierne fikk streng beskjed om hvilke tjenester de fikk lov til å yte, minuttene de fikk til rådighet hos den enkelte ble færre, og det var ikke lenger opp til den enkelte sykepleier å vurdere dagens tilstand og behov hos brukeren.
Pleierne fikk streng beskjed om hvilke tjenester de fikk lov til å yte.
Pleierne som hadde lengst erfaring, som brukte denne og sin faglige innsikt til å tilpasse tjenesteytelsene fra dag til dag hos den enkelte bruker, var sterkt dedikerte til sitt yrke.
Pleierne kom i ytterligere tidsnød, samtidig som de ble hemmet av at enkelte arbeidsoppgaver ikke lenger var lov å yte. Pasienten skulle i størst mulig grad klare tingene selv, for det var best for brukeren. Det var denne begrunnelsen som liks
