Norsk Skogbruk
29.08.2024
Gamle byggeskikker er bygd på kunnskap og kompetanse utviklet og erfart av flinke folk over tid. Metoder og materialkunnskap kunne med hell blitt brukt mer inn i moderne bygg, mener Jon Bojer Godal som har samlet kunnskapen og testet den ut.
Godal har alltid vært interessert i byggemetoder og materialbruk. Han registrerte at det skjedde et skifte i norsk byggeskikk midt på 1800-tallet. - Da ble håndverkslaugene i byene lagt ned og håndverkene gikk her over til å bli regulert under avdelte fag, der de baserte seg på innkjøpte materialer. På landsbygda derimot, der de fleste bodde, levde skikkene og utviklingen videre. Tilnærmingene til yrkesutøving var derfor friere. Tekstiler ble framstilt av ull fra egne sauer eller av lin dyrket på egen åker. Husbyggere og båtbyggere gikk i skogen for å finne materiale og å tilvirke dette, noe som ga en dypere forståelse for hvor bruksegenskapene kom fra, forteller Godal.
TEKNOLOGISKE SPRANG GA «DE RØDE LÅVERS TID»
På grunn av teknologiske sprang og politiske vedtak ble det i en femtiårsperiode fram til 1900 gjort store ombygginger på bygdene i det som Godal kaller «de røde låvers tid». De gamle tunene forsvant og ble byttet ut med den bebyggelsen vi ser i jordbrukslandskapet i dag. - De teknologiske sprangene dreier seg framfor alt om saging. Handsagene kom i gang på slutten av 1700-tallet og sirkelsagene tok til å svive i 1860. Og på grunn av politiske endringer i lovgivningen rundt jordskifte på samme tid, skjøt også jordskiftet for alvor fart på siste halvdel av 1800-tallet. Kombinasjonen sirkelsag og jordskifte førte til nye driftsbygninger og/eller til sammenbygging av eldre uthus. Bygdene fikk et helt nytt ansikt. Klynger av lafta hus ble erstattet av røde kombinerte driftsbygninger og hvitmalte forlenga stuebygninger, forteller Godal.
30 ULIKE «BYGNINGSDIALEKTER» Og på bygdene var det skikkene som styrte. Med det utviklet det seg rundt 30 forskjellige systemer for reiste konstruksjoner i de ulike delene av landet, det Godal vil kalle bygningsdialekter. - Disse fremkom ut fra lokale forutsetninger og tilpasninger til ulike formål. For eksempel trenger konstruksjonen (grindverket) på Vestlandet helletak for å ha nok vekt til å holde grindverksstrukturen på ?plass i værutsatte strøk. Og så lærte folk seg å bruke materialene de hadde tilgang til der de bodde. På Vestlandet var det en god del krokete furu, forklarer Godal som tidlig på nittitallet fant ut at disse systemene ikke var beskrevet noe sted.
Kunnskapen var derimot videreført fra generasjon til generasjon gjennom praktisk arbeid.
Dette måtte noen gjøre noe med. Det resulterte i et treårig langt samarbeid med kollega Steiner Moldal, som også engasjerer seg i tradisjonshåndverk. De to reiste rundt og samlet kunnskap og kompetanse som fantes blant folk i ulike geografier og beskrev de 30 byggesystemene. Dette bl
Gå til medietTEKNOLOGISKE SPRANG GA «DE RØDE LÅVERS TID»
På grunn av teknologiske sprang og politiske vedtak ble det i en femtiårsperiode fram til 1900 gjort store ombygginger på bygdene i det som Godal kaller «de røde låvers tid». De gamle tunene forsvant og ble byttet ut med den bebyggelsen vi ser i jordbrukslandskapet i dag. - De teknologiske sprangene dreier seg framfor alt om saging. Handsagene kom i gang på slutten av 1700-tallet og sirkelsagene tok til å svive i 1860. Og på grunn av politiske endringer i lovgivningen rundt jordskifte på samme tid, skjøt også jordskiftet for alvor fart på siste halvdel av 1800-tallet. Kombinasjonen sirkelsag og jordskifte førte til nye driftsbygninger og/eller til sammenbygging av eldre uthus. Bygdene fikk et helt nytt ansikt. Klynger av lafta hus ble erstattet av røde kombinerte driftsbygninger og hvitmalte forlenga stuebygninger, forteller Godal.
30 ULIKE «BYGNINGSDIALEKTER» Og på bygdene var det skikkene som styrte. Med det utviklet det seg rundt 30 forskjellige systemer for reiste konstruksjoner i de ulike delene av landet, det Godal vil kalle bygningsdialekter. - Disse fremkom ut fra lokale forutsetninger og tilpasninger til ulike formål. For eksempel trenger konstruksjonen (grindverket) på Vestlandet helletak for å ha nok vekt til å holde grindverksstrukturen på ?plass i værutsatte strøk. Og så lærte folk seg å bruke materialene de hadde tilgang til der de bodde. På Vestlandet var det en god del krokete furu, forklarer Godal som tidlig på nittitallet fant ut at disse systemene ikke var beskrevet noe sted.
Kunnskapen var derimot videreført fra generasjon til generasjon gjennom praktisk arbeid.
Dette måtte noen gjøre noe med. Det resulterte i et treårig langt samarbeid med kollega Steiner Moldal, som også engasjerer seg i tradisjonshåndverk. De to reiste rundt og samlet kunnskap og kompetanse som fantes blant folk i ulike geografier og beskrev de 30 byggesystemene. Dette bl
