Gravplassen
01.04.2019
- Velkommen, sier Asbjørn Backe, driftslederen for gravplassene i Holmestrand idet han henter oss på parkeringsplassen utenfor den underjordiske togstasjonen i vestfoldbyen.
Vi presser oss inn i førersetet alle tre, i varebilen full av verktøy. Turen går gjennom smale veier ut av sentrum og opp på høyden over Oslofjorden på vei til Botne kirkegård med middelalderkirka fra rundt 1180. Vi parkerer og føres inn i kirkegårdens driftsbygning.
- Liker dere kaffe spør han, og får positive svar mens vi benker oss rundt pausebordet med hver vår umake kaffekopp fylt opp fra ei velbrukt kaffekanne.
Er innfødt Holmestrandgutt
Asbjørn er en gårdsgutt fra Botne, med barndomshjemmet bare noen steinkast unna kirkegården. Etter endt grunnskole utdannet han seg først til agronom på Tomb jordbruksskole i Råde på den andre siden av Oslofjorden, og deretter til landsbruksmekaniker. Siden den utdanninga ikke fantes hjemme, dro han til Bryne videregående skole. Med ei mor opprinnelig fra Ryfylke, var det ikke unaturlig å ta et opphold vest for Langfjella.
- Jeg liker å mekke. Jeg reparerer fortsatt maskiner her, sier han med et smil, selv om jobben som driftsleder byr på flere utfordringer med papir og administrasjon enn smøreolje og skiftenøkkel.
Selv etter 19 år som driftsleder i Holmestrand kirkelige fellesråd, er skjorte og slips fortsatt ikke noe for ham. Han går i arbeidsklær, slik han alltid har gjort.
- Jeg er også glad i gamle biler. Hjemme har jeg en garasje full av veteranbiler og veteranbildeler. Deriblant en Dodge 1935-modell som ble laget på Strømmen, røper han.
Han koser seg med veteranbilene. De er i dårlig stand når han får tak i dem. I garasjen plukker han dem fra hverandre, sveiser opp rust, lakkerer og vedlikeholder de gamle doningene tilbake til fordums prakt. En av bilene har skilt, slik at han kan kjøre med den. - Jeg får altfor lite tid i garasjen, sier han.
Trives best i bakgrunnen
Etter studiene, jobbet han noen år som landbruksmekaniker. Fra 1987-2000 var han kirketjener i Botne og Holmestrand kirker. Hans innsats for kirke og kirkegård begrenser seg ikke til jobben. Han er også aktiv i Botne kirkes menighetsarbeid. Selv beskriver han seg som en som ikke liker oppmerksomhet.
- Jeg passer bedre til å bære stoler og koke kaffe, sier han.
At han ga seg i speideren etter 29 år, bekrefter det. - På den måten slapp jeg publisiteten med et 30-årsjubileum, ler han.
Friluftslivet fra speideren er fortsatt viktig. Utenom turer i skog og mark, klatrer han også opp bratte fjell.
- Det trenger ikke være så høyt. Det handler om å utfordre seg selv, forklarer mannen som er mer komfortabel med å henge etter et tau 50 meter over bakken, enn å stå på toppen av en talerstol.
Nok plass på Botne
Når kaffekoppene er blitt tomme, tar Asbjørn oss med ut for å vise fram Botne kirkegård på den andre siden av den smale bilveien. Mye er endret siden han ble driftsleder.
- Her sprang jeg mye som guttunge. Jeg søkte jobben her fordi jeg så det var potensial til å gjøre mye mer utav kirkegården.
Jeg ville utvikle eiendommen og få den i orden. Den gang var det ikke plen utenfor kirkegårdsgjerdet. Der var det mørk skog, kratt og steinrøyser. I dag er området utenfor kirkegårdsgjerdet ryddet, og blitt til 15 mål med park. Vi har kommet langt på vei med å utvikle området her, sier han.
Også inne på kirkegården har det skjedd mye. Ikke minst er den blitt mye større. Det skyldtes at da prestegården ble solgt, ble en 28 mål stor parsell omregulert til gravfelt for Botne kirkegård. I dag ligger området med kallenavnet «Parken» som en stor og frodig grønn plen mot sør.
- Vi har rundt 150-160 begravelser per år. Her har vi mer enn nok med plass i mange år framover, sier driftslederen.
På noen gravplasser i kommunen, er det opptil 80 års fredningstid på grunn av dårlig jordsmonn med mye leire. Før den gamle prestegårdsjorda kunne tas i bruk som gravplass, ble massen her blandet opp med aske fra en papirfabrikk.
- Dette gjorde vi for seks år siden og det har fungert bra for leirjorda her. Det virker som asken får leira til å slippe bindingene. Massen er næringsrik også, sier han og peker på det frodige ugjødsla gresset rundt oss.
Siden Holmestrand har nok gravplassareal, er planen at parkområdene utenfor kirkegårdsgjerdet forblir park.
Gravplassen skal være et godt sted å besøke
Backe er opptatt av at gravplasser skal være harmoniske og gode steder å besøke for de pårørende. De må stelles ordentlig. Den velklipte plenen på Botne kirkegård tyder på at så følges opp også her.
- Jeg forteller sommerhjelperne at deres oppgave er som å ta et godt fotografi. De må stille skarpt og få det fint. En gresstust i veien skjemmer ut, sier han.
Når sommerhjelperne velges ut, prioriterer han skoleelever fordi han vil at ungdom skal lære seg verdien av å jobbe.
Det nyeste prosjektet er den navna minnelunden. Det anlegges ikke med storslått kunst, men med svært enkle grep. Navneplaketter monteres på naturstein fra nærområdet under et stort eiketre på den allerede eksisterende anonyme minnelunden.
- Dette med navna minnelund må ikke være så voldsomme greier, sier han.
Enkel kommunesammenslåing
1. januar 2018, ble Holmestrand slått sammen med Hof kommune. 1. januar 2020 blir Sande kommune også del av Holmestrand. Ifølge Asbjørn er sammenslåingene uproblematiske for dem i fellesrådet. Selv forsetter han som driftsleder, og får en større organisasjon med flere ansatte. Ifølge ham betyr det at de ansatte i større grad enn før kan spesialisere seg på det de er gode til, i stedet for at de må kunne litt om alt.
For hans egen del, betyr sammenslåingene enda mer tid i bilen. Det kan bli litt vel mye kjøring for en praktisk anlagt mann som foretrekker å jobbe ute. Men med større kommune blir det lengre avstander mellom gravplassene han har ansvaret for.
I staben har han både tømrer og gartner, i tillegg til seg selv som mekaniker. Det han ønsker seg aller mest nå, er å kunne ansette en med elektrikerbakgrunn.
- Alt er blitt mer komplekst. Vi får stadig mer elektronisk utstyr som trenger vedlikehold og reparasjon, blant annet med wifi til varme-/tineapparatet, sier han, idet han kjører oss tilbake til byen, og slipper oss av ved et utsiktspunkt over Oslofjorden og Holmestrand, der en fjellheis skal ta oss ned til den underjordiske togstasjonen igjen.
"- Jeg søkte jobben her fordi jeg så det var potensial til å gjøre mye mer utav kirkegården."
Asbjørn Backe
PROFILEN
NAVN: Asbjørn Backe (55)
BOSTED: Holmestrand, Vestfold
Gift, to voksne døtre. Driftsleder i Holmestrand kirkelige fellesråd siden 2000.
Les opprinnelig artikkel- Liker dere kaffe spør han, og får positive svar mens vi benker oss rundt pausebordet med hver vår umake kaffekopp fylt opp fra ei velbrukt kaffekanne.
Er innfødt Holmestrandgutt
Asbjørn er en gårdsgutt fra Botne, med barndomshjemmet bare noen steinkast unna kirkegården. Etter endt grunnskole utdannet han seg først til agronom på Tomb jordbruksskole i Råde på den andre siden av Oslofjorden, og deretter til landsbruksmekaniker. Siden den utdanninga ikke fantes hjemme, dro han til Bryne videregående skole. Med ei mor opprinnelig fra Ryfylke, var det ikke unaturlig å ta et opphold vest for Langfjella.
- Jeg liker å mekke. Jeg reparerer fortsatt maskiner her, sier han med et smil, selv om jobben som driftsleder byr på flere utfordringer med papir og administrasjon enn smøreolje og skiftenøkkel.
Selv etter 19 år som driftsleder i Holmestrand kirkelige fellesråd, er skjorte og slips fortsatt ikke noe for ham. Han går i arbeidsklær, slik han alltid har gjort.
- Jeg er også glad i gamle biler. Hjemme har jeg en garasje full av veteranbiler og veteranbildeler. Deriblant en Dodge 1935-modell som ble laget på Strømmen, røper han.
Han koser seg med veteranbilene. De er i dårlig stand når han får tak i dem. I garasjen plukker han dem fra hverandre, sveiser opp rust, lakkerer og vedlikeholder de gamle doningene tilbake til fordums prakt. En av bilene har skilt, slik at han kan kjøre med den. - Jeg får altfor lite tid i garasjen, sier han.
Trives best i bakgrunnen
Etter studiene, jobbet han noen år som landbruksmekaniker. Fra 1987-2000 var han kirketjener i Botne og Holmestrand kirker. Hans innsats for kirke og kirkegård begrenser seg ikke til jobben. Han er også aktiv i Botne kirkes menighetsarbeid. Selv beskriver han seg som en som ikke liker oppmerksomhet.
- Jeg passer bedre til å bære stoler og koke kaffe, sier han.
At han ga seg i speideren etter 29 år, bekrefter det. - På den måten slapp jeg publisiteten med et 30-årsjubileum, ler han.
Friluftslivet fra speideren er fortsatt viktig. Utenom turer i skog og mark, klatrer han også opp bratte fjell.
- Det trenger ikke være så høyt. Det handler om å utfordre seg selv, forklarer mannen som er mer komfortabel med å henge etter et tau 50 meter over bakken, enn å stå på toppen av en talerstol.
Nok plass på Botne
Når kaffekoppene er blitt tomme, tar Asbjørn oss med ut for å vise fram Botne kirkegård på den andre siden av den smale bilveien. Mye er endret siden han ble driftsleder.
- Her sprang jeg mye som guttunge. Jeg søkte jobben her fordi jeg så det var potensial til å gjøre mye mer utav kirkegården.
Jeg ville utvikle eiendommen og få den i orden. Den gang var det ikke plen utenfor kirkegårdsgjerdet. Der var det mørk skog, kratt og steinrøyser. I dag er området utenfor kirkegårdsgjerdet ryddet, og blitt til 15 mål med park. Vi har kommet langt på vei med å utvikle området her, sier han.
Også inne på kirkegården har det skjedd mye. Ikke minst er den blitt mye større. Det skyldtes at da prestegården ble solgt, ble en 28 mål stor parsell omregulert til gravfelt for Botne kirkegård. I dag ligger området med kallenavnet «Parken» som en stor og frodig grønn plen mot sør.
- Vi har rundt 150-160 begravelser per år. Her har vi mer enn nok med plass i mange år framover, sier driftslederen.
På noen gravplasser i kommunen, er det opptil 80 års fredningstid på grunn av dårlig jordsmonn med mye leire. Før den gamle prestegårdsjorda kunne tas i bruk som gravplass, ble massen her blandet opp med aske fra en papirfabrikk.
- Dette gjorde vi for seks år siden og det har fungert bra for leirjorda her. Det virker som asken får leira til å slippe bindingene. Massen er næringsrik også, sier han og peker på det frodige ugjødsla gresset rundt oss.
Siden Holmestrand har nok gravplassareal, er planen at parkområdene utenfor kirkegårdsgjerdet forblir park.
Gravplassen skal være et godt sted å besøke
Backe er opptatt av at gravplasser skal være harmoniske og gode steder å besøke for de pårørende. De må stelles ordentlig. Den velklipte plenen på Botne kirkegård tyder på at så følges opp også her.
- Jeg forteller sommerhjelperne at deres oppgave er som å ta et godt fotografi. De må stille skarpt og få det fint. En gresstust i veien skjemmer ut, sier han.
Når sommerhjelperne velges ut, prioriterer han skoleelever fordi han vil at ungdom skal lære seg verdien av å jobbe.
Det nyeste prosjektet er den navna minnelunden. Det anlegges ikke med storslått kunst, men med svært enkle grep. Navneplaketter monteres på naturstein fra nærområdet under et stort eiketre på den allerede eksisterende anonyme minnelunden.
- Dette med navna minnelund må ikke være så voldsomme greier, sier han.
Enkel kommunesammenslåing
1. januar 2018, ble Holmestrand slått sammen med Hof kommune. 1. januar 2020 blir Sande kommune også del av Holmestrand. Ifølge Asbjørn er sammenslåingene uproblematiske for dem i fellesrådet. Selv forsetter han som driftsleder, og får en større organisasjon med flere ansatte. Ifølge ham betyr det at de ansatte i større grad enn før kan spesialisere seg på det de er gode til, i stedet for at de må kunne litt om alt.
For hans egen del, betyr sammenslåingene enda mer tid i bilen. Det kan bli litt vel mye kjøring for en praktisk anlagt mann som foretrekker å jobbe ute. Men med større kommune blir det lengre avstander mellom gravplassene han har ansvaret for.
I staben har han både tømrer og gartner, i tillegg til seg selv som mekaniker. Det han ønsker seg aller mest nå, er å kunne ansette en med elektrikerbakgrunn.
- Alt er blitt mer komplekst. Vi får stadig mer elektronisk utstyr som trenger vedlikehold og reparasjon, blant annet med wifi til varme-/tineapparatet, sier han, idet han kjører oss tilbake til byen, og slipper oss av ved et utsiktspunkt over Oslofjorden og Holmestrand, der en fjellheis skal ta oss ned til den underjordiske togstasjonen igjen.
"- Jeg søkte jobben her fordi jeg så det var potensial til å gjøre mye mer utav kirkegården."
Asbjørn Backe
PROFILEN
NAVN: Asbjørn Backe (55)
BOSTED: Holmestrand, Vestfold
Gift, to voksne døtre. Driftsleder i Holmestrand kirkelige fellesråd siden 2000.
