Fagpressenytt

«Det går ikke. Vi får ikke lagt til nå, det er for mye sjø», sier Henriette Skjæveland til styrmann og kjæreste Karl Anton Reisvaag. Hun er styreleder i Norsk Fyrhistorisk Forening, og den vesle snekka deres ligger og dupper utenfor Katland Fyr på det lille skjæret Søndre Katland utenfor Farsund. Fyret som ble oppført i Agder i 1878, ligger værutsatt til. Det er en utfordrende oppgave å legge til her når vinden øker. En feilmanøver kan i verste fall gjøre båten til pinneved. Rett som det er kan sjøen slå inn over hele holmen, og enkelte dager når uværet raser for alvor, slår bølgene også over fyrvokterboligen. Salt sjø, vind og vær sliter byggverkene ned, og manglende vedlikehold kan raskt føre til forfall og uopprettelige skader.

Fyrvokter med husstand
I 70 år bodde det familier ute på Søndre Katland. Fyrvokter med husstand, eller fyrvokterfamilier som vi kaller det, levde deler av livene sine ute på denne lille holmen i havgapet og på andre mer eller mindre tilgjengelige plasser langs kysten vår.
På Søndre Katland var det ikke mange kvadratmeter for barna å boltre seg på. Kjøkkenhagen kunne bli skylt på havet, og bølgene slo også inn vindusruter i boligen. Men det var også godværsdager, og det ble feiret både bursdager og julaftener her ute.
Nå er fyrene langs kysten for lengst avbemannet. Den teknologiske utviklingen har automatisert mange av oppgavene som tidligere var fyrvokternes. Men i et land med en av verdens lengste kystlinjer hadde ikke historien som en stolt sjøfartsnasjon vært den samme uten fyrstasjoner og fyrvokterne og deres familier.

Frivillige tar ansvar
Forfallet på Katland fyr vet Henriette Skjæveland og de andre medlemmene av Venner av Søndre Katland fyr alt om. Kystverket eier helt eller delvis 114 fyrstasjoner langs Norskekysten. Det forefallende arbeidet gjøres i stor grad av frivillige lag og foreninger. Hvor