Gravplassen
09.12.2019
Gravfeltene skulle både være muslimsk gravplass, vanlige kistegraver, urnegravplasser og minnelunder. Ny driftsgård og personalbygg med kirkegårdskontor skulle plasseres og bygges nytt.
Området hvor Tiller kirkegård ligger, er et viktig nærrekreasjonsområde som benyttes mye av lokalbefolkningen. Pilegrimsleden til Nidaros går også gjennom gravplassen like vest for kirken.
Norconsult vant designkonkurransen med begrunnelse i et godt og robust konsept, god estetikk kombinert med hensynet til drift/logistikk og en god løsning mellom eksisterende gravplass og framtidig utvidelse. Driftsgården med garasjer, personalrom og kirkegårdskontor viste den beste løsningen både funksjonelt og estetisk. Minnelundenes utforming bidrar til å gi anlegget karakter og anlegget har en god parkmessig kvalitet som en del av den sammenhengende grøntstrukturen i byen.
Gravplassutvidelsen omfatter området vest for kirken, kalt Vestjordet. Området ligger på et karakteristisk platå i landskapet. Platået ligger noe høyere enn omgivelsene, og dette gir landskapet et vidt og åpent preg, samt et flott utsyn sørover, og mot Bymarka og Granåsen i vest. Arealet er avgrenset av randvegetasjon.
Fra sørøst kan man komme til gravplassen med bil og parkere på eksisterende hovedparkering. Fra nord kommer man til en mindre parkering for driftsgården og kirkegårdskontoret. De samme veiene vil være hovedadkomster for gående. En opparbeidet turveg kommer opp til ny gravplass i det sørvestlige hjørne. Denne vil også fungere som turveg gjennom gravplassen. Der vegen passerer over kirkebakken, er det etablert en enkel gangsti på nedsida av platået, dette for at kirkebakken skal fungere som oppholdsrom før og etter seremonier. Interne veger er delt inn i to ulike bredder, hvor den bredeste benyttes som driftsveg for større maskiner.
Alle vegene er anlagt med subusdekke med kanting av skråstilt storgatestein. Vegene er universelt utformet og kantlinjene vil fungere som naturlige ledelinjer. Vegene brøytes om vinteren.
Hovedaksen fra kirken, over kirkebakken og videre vestover ned til turveien i sørvestlig hjørne, vil være hovedprosesjonsveg og parkdrag i en bølgende, organisk linje. Langs aksen ligger også to av minnelundene.
Ordinære gravfelt
Gravplassutvidelsen har fått et særpreg og karakter gjennom et skålformet uttrykk i gravfeltenes og veienes plassering, uten å konkurrere med den lille kirken. Kirkelig Fellesråd ønsket å utfordre en nytenking noe vekk fra den tradisjonelle kvartalsinndelingen omkring dette. De ønsket også en inndeling i felt som skulle gjøre det mulig å orientere seg samt i fattbare dimensjoner.
Den nye gravplassen har gitt steder som passer for ulike sinnsstemninger, og som ivaretar alle brukergrupper: pårørende, besøkende, driftspersonell og turgåere. Det er etablert gode steder for opphold, for å sette seg ned og som inviterer til ro, stillhet og ettertanke. Vi har også fått gode tilbakemeldinger på at nettet av gangstier på gravplassen inviterer til bruk som rekreasjonsareal og et sted å spasere en tur eller gå igjennom på vei videre.
Kommunikasjonslinjene mellom gravfeltene er prioritert, både med tanke på prosesjoner og drift.
Størrelsen på kistegravfeltene ligger på omlag 60 graver med tilkomst hele vegen rundt gravfeltene. Videre er det tatt hensyn til snøopplagring mellom veg og gravfelt.
Minnelundene skulle være en viktig del av gravplassutvidelsen og en berikelse for kirkegården visuelt og estetisk. Utforming av minnelundene ble derfor et sentralt tema i gravplassens karakter med visjon om et godt sted å være. I minnelundene er den enkelte grav ikke markert med et eget gravminne, men stedet er gitt et felles minnesmerke med navnemarkering for hver enkelt som er gravlagt. Med navneskilt festet til granittveggene utgjør dette de navnede minnelundene. Anonyme minnelunder vil være lik navngitte, men uten navnemarkering.
Det er lagt stor vekt på at alle minnelundene skal være et godt sted å være med gode sitteplasser for opphold og stillhet med sansestimulerende beplantning for lukt, smak, føling og lyd.
Minnelundene på Tiller er gitt et felles uttrykk i buede granittvegger satt sammen i ulike høyder. Golvet er belegg av betongheller i organiske former. Stauder i større og mindre felt tilfører minnelundene et fargerikt og sanselig uttrykk.
For navnemarkering er det laget navneplater i stål som festes til granittveggene. Videre er det laget stålbånd med «vaseformede» beholdere for blomster (buketter eller blomsterpotter) og et eget bånd for opphenging av kranser. Båndene er knekt på toppen, slik at de henger over granittveggen.
Gravplass for muslimer
Det er avsatt et eget område til gravplass for muslimer vest for kirkegårdskontoret. Den muslimske gravplassen er lagt innenfor den øvrige gravplassen, men vi har ivaretatt ønske om å skille dette området fysisk fra de øvrige gravfeltene i form av hekk/buskfelt. Et annet ønske var at det muslimske feltet skulle ligge nært en inngang/utgang for å nå dette gravfeltet uten å gå igjennom andre gravfelt.
Gravene er kistegraver; plassert vinkelrett på retningen mot Mekka (for Trondheim 140,85 grader).Egen kransplass for minnelundene plassert øverst i hovedaksen.
Innenfor området skal det på sikt etableres et seremonisted for gravferdsbønn. Her skal det være et lite bygg der de tilstedeværende har mulighet til å vaske hender og føtter etter muslimske tradisjoner, samt en overdekket plass der kista kan stå under selve seremonien.
Gravplass for andre trossamfunn
Ett eller flere av de ordinære gravfeltene skal tas i bruk til andre trossamfunn.
Dette gjelder både kistefelt og urnefelt. Det er ingen spesielle krav til utforming eller
Teknisk stasjon med vann, avfall og strømuttak.
orientering av disse feltene, og de vil bli tatt i bruk etter behov.
Driftsgården
Bygningen er gitt et nøytralt og tidløst preg bygd opp av tydelige og enkle bygningsvolumer. Funksjonene er plassert bak nøytrale fasader for ikke å ta for mye oppmerksomhet fra kirka og hovedfunksjonene på gravplassen.
Driftsgården betjener hele gravplassen; både ny og eksisterende. Den ble bevisst trukket vekk fra hovedadkomsten til kirken og i dette tilfelle plassert på motsatt side mot nord. Kirkegårdskontoret er bygd sammen med driftsbygget, men henvender seg i større grad til publikum med tilrettelagt parkering og til inngangen til gravplassen fra nord. Inngang for personale og for besøkende til kirkegårdskontoret er adskilt.
Personaldelen rommer garderober og toaletter samt spiserom for de ansatte. Planløsningen har ivaretatt ren og skitten sone samt spylesone for støvler ute ved inngangen.
Vegetasjon, utstyr og materialbruk
Konseptet for beplantning har vært å skape et parkmessig preg med store og små trær, busker med farger, duft og årstidsvariasjon, stramme hekkelinjer og store felt med robuste stauder i ulike høyder. Staudefeltene er begrenset til parkaksen opp fra vest mot øst, opp mot kirkebakken, og til minnelundene. Langs hovedaksen og ved minnelundene plantes busker og fargede kraftigvoksende stauder i slyngede former og areal.
Eksisterende lauvskog/krattskog i randsonene mot sør og vest er bevart så langt det var mulig. Denne var viktig for å markere det store landskapsrommet. Noe skjøtsel, spesielt i sonen mot gravplassen, ble gjennomført.
Som supplerende brynplanting inn mot flettverksgjerdet, og på innsiden av gjerdet, er det plantet grupper av busker/lave trær med «naturlig» karakter for å oppnå et tettere bryn. Bakerst: hegg og rogn. Foran: hyll og hagtorn. Og som brem inn mot hekk: ulike arter av slekten leddved, rognspirea eller duftbjørnebær.
Urnegravfeltene er omrammet av stramme hekklinjer i to rader alperips, plantet i forbandt for tett sammenvoksing. Hekken formklippes i topp og på siden som vender inn mot urnegravfeltene.
Buskfeltene har høyere syrinarter, nordlandsskjærsmin, søtmispel, hagtorn i kombinasjon med lavere busker som spireaarter, svartsurbær, rips, solbær og rotekte buskroser av alba-gruppen, for å oppnå tett ryggdekning helt ned.
Der en ønsker en mer glissen vekst, plantes lavere trær, gjerne flerstammede, som hjertetre, prydeple og rognkultivarer.
Høye trær, som markert på hovedplanen, er oppstamma trær med god krone. Disse plantes som frittstående enkelttrær. Der en ønsker videre utsyn under trekronene: småbladlind, spisslønn, søtkirsebær og doggpil.
Som allètre langs Gamle Tillerringen (gjennomgående veg like framfor kirketrappen) foreslås parklind (Tilia europaea 'Palida').
Det er lagt vekt på lauvtrær og busker med karakter i form av blomstring (farger og duft), fruktsetting, høstfarge, eller tidlig lauvsprett. Disse vil også tiltrekke insekter, fugler og dyr. Bunndekke og stauder skaper identitet/ gjenfinner områder ved hjelp av «fargekoder».
Utstyr og materialbruk
Tiller kirkegård har fått en god helhet gjennom bevisste valg av nødvendige utstyrselementer, installasjoner og materialbruk.
Benker, vannposter, vannkanner, avfallsløsninger, tinekontakter, fordelingsskap og belysning vil alle utgjøre møblering i landskapsrommet. Ved valg av løsninger er det lagt vekt på god formgiving, fargebruk, materialer som tåler elding og enkelt vedlikehold.
Belysning
Dagens lyssetting av kirken har vært bakenforliggende for valg av løsninger på belysning for den nye gravplassen. Målet har vært å velge lys som ikke virker dominerende og som er lite synlig på avstand.
Alle tilførte elementer, både lys og utstyr for øvrig, er plassert med et bevisst forhold til hverandre for at summen skal gi et helhetlig rolig bilde i et ellers åpent og vakkert landskap.
Som hovedgrep er belysningen konsentrert i vegen fra nord til sør, like vest for kirken samt parkaksen i østvestlig retning. I disse hovedårene er det benyttet henholdsvis stolper og pullerter.
I minnelundene er det innfelt belysning mellom utplasserte sittebenker og granittvegger. Dette virker stemningsskapende. For øvrig er det lagt inn belysning på tekniske stasjoner, infotavler og porter.
Gjerde og porter
Begge hovedadkomstene fra henholdsvis sør og nord er utformet som likeverdige. Portstolpene er av samme lys granitt som minnelundene. Selve portbladet er formet av stående svartlakkerte stålspiler.
På hver side av portene fortsetter stålspiler med samme utforming som portene helt til de møter buskbeplantning som «randsonebeplantning». Her overtar flettverksgjerde som fungerer som et «skjelett» i de klipte hekkene og buskfeltene.
Universell utforming
Hele den nye gravplassen er universelt utformet. Grusdekke i alle gang- og kjøreareal er tilpasset rullstolbruk og stigning- og fallforhold er i henhold til kravet. Det er lagt vekt på å skape et tydelig anlegg som det er lett orientere seg i.
"Norconsult vant designkonkurransen med begrunnelse i et godt og robust konsept, god estetikk kombinert med hensynet til drift/logistikk og en god løsning mellom eksisterende gravplass og framtidig utvidelse."
(Kjellaug Jule)
Prosjektnavn:
Tiller Kirkegård
Oppdragsgiver:
Kirkelig fellesråd i Trondheim
Landskapsarkitekt:
Solem Arkitektur/Norconsult as ved Kjellaug Jule og Nina Wang Bjørsvik. Arkitekt Baard Hoff.
Antall nye graver gravplassutvidelse:
1.120 kistegraver 350 urnegraver 135 gravplasser for muslimer 50 kistegraver på minnelunder 400 urnegraver på minnelunder
Areal ekisterende gravplass:
50 daa
Areal gravplassutvidelse:
40 daa, inkl. driftsgården
Totalkostnadene for gravplassen:
Ca. 50 millioner kroner
Byggeperiode:
2013-2016
Vigsling:
2017
Les opprinnelig artikkelNorconsult vant designkonkurransen med begrunnelse i et godt og robust konsept, god estetikk kombinert med hensynet til drift/logistikk og en god løsning mellom eksisterende gravplass og framtidig utvidelse. Driftsgården med garasjer, personalrom og kirkegårdskontor viste den beste løsningen både funksjonelt og estetisk. Minnelundenes utforming bidrar til å gi anlegget karakter og anlegget har en god parkmessig kvalitet som en del av den sammenhengende grøntstrukturen i byen.
Gravplassutvidelsen omfatter området vest for kirken, kalt Vestjordet. Området ligger på et karakteristisk platå i landskapet. Platået ligger noe høyere enn omgivelsene, og dette gir landskapet et vidt og åpent preg, samt et flott utsyn sørover, og mot Bymarka og Granåsen i vest. Arealet er avgrenset av randvegetasjon.
Fra sørøst kan man komme til gravplassen med bil og parkere på eksisterende hovedparkering. Fra nord kommer man til en mindre parkering for driftsgården og kirkegårdskontoret. De samme veiene vil være hovedadkomster for gående. En opparbeidet turveg kommer opp til ny gravplass i det sørvestlige hjørne. Denne vil også fungere som turveg gjennom gravplassen. Der vegen passerer over kirkebakken, er det etablert en enkel gangsti på nedsida av platået, dette for at kirkebakken skal fungere som oppholdsrom før og etter seremonier. Interne veger er delt inn i to ulike bredder, hvor den bredeste benyttes som driftsveg for større maskiner.
Alle vegene er anlagt med subusdekke med kanting av skråstilt storgatestein. Vegene er universelt utformet og kantlinjene vil fungere som naturlige ledelinjer. Vegene brøytes om vinteren.
Hovedaksen fra kirken, over kirkebakken og videre vestover ned til turveien i sørvestlig hjørne, vil være hovedprosesjonsveg og parkdrag i en bølgende, organisk linje. Langs aksen ligger også to av minnelundene.
Ordinære gravfelt
Gravplassutvidelsen har fått et særpreg og karakter gjennom et skålformet uttrykk i gravfeltenes og veienes plassering, uten å konkurrere med den lille kirken. Kirkelig Fellesråd ønsket å utfordre en nytenking noe vekk fra den tradisjonelle kvartalsinndelingen omkring dette. De ønsket også en inndeling i felt som skulle gjøre det mulig å orientere seg samt i fattbare dimensjoner.
Den nye gravplassen har gitt steder som passer for ulike sinnsstemninger, og som ivaretar alle brukergrupper: pårørende, besøkende, driftspersonell og turgåere. Det er etablert gode steder for opphold, for å sette seg ned og som inviterer til ro, stillhet og ettertanke. Vi har også fått gode tilbakemeldinger på at nettet av gangstier på gravplassen inviterer til bruk som rekreasjonsareal og et sted å spasere en tur eller gå igjennom på vei videre.
Kommunikasjonslinjene mellom gravfeltene er prioritert, både med tanke på prosesjoner og drift.
Størrelsen på kistegravfeltene ligger på omlag 60 graver med tilkomst hele vegen rundt gravfeltene. Videre er det tatt hensyn til snøopplagring mellom veg og gravfelt.
Minnelundene skulle være en viktig del av gravplassutvidelsen og en berikelse for kirkegården visuelt og estetisk. Utforming av minnelundene ble derfor et sentralt tema i gravplassens karakter med visjon om et godt sted å være. I minnelundene er den enkelte grav ikke markert med et eget gravminne, men stedet er gitt et felles minnesmerke med navnemarkering for hver enkelt som er gravlagt. Med navneskilt festet til granittveggene utgjør dette de navnede minnelundene. Anonyme minnelunder vil være lik navngitte, men uten navnemarkering.
Det er lagt stor vekt på at alle minnelundene skal være et godt sted å være med gode sitteplasser for opphold og stillhet med sansestimulerende beplantning for lukt, smak, føling og lyd.
Minnelundene på Tiller er gitt et felles uttrykk i buede granittvegger satt sammen i ulike høyder. Golvet er belegg av betongheller i organiske former. Stauder i større og mindre felt tilfører minnelundene et fargerikt og sanselig uttrykk.
For navnemarkering er det laget navneplater i stål som festes til granittveggene. Videre er det laget stålbånd med «vaseformede» beholdere for blomster (buketter eller blomsterpotter) og et eget bånd for opphenging av kranser. Båndene er knekt på toppen, slik at de henger over granittveggen.
Gravplass for muslimer
Det er avsatt et eget område til gravplass for muslimer vest for kirkegårdskontoret. Den muslimske gravplassen er lagt innenfor den øvrige gravplassen, men vi har ivaretatt ønske om å skille dette området fysisk fra de øvrige gravfeltene i form av hekk/buskfelt. Et annet ønske var at det muslimske feltet skulle ligge nært en inngang/utgang for å nå dette gravfeltet uten å gå igjennom andre gravfelt.
Gravene er kistegraver; plassert vinkelrett på retningen mot Mekka (for Trondheim 140,85 grader).Egen kransplass for minnelundene plassert øverst i hovedaksen.
Innenfor området skal det på sikt etableres et seremonisted for gravferdsbønn. Her skal det være et lite bygg der de tilstedeværende har mulighet til å vaske hender og føtter etter muslimske tradisjoner, samt en overdekket plass der kista kan stå under selve seremonien.
Gravplass for andre trossamfunn
Ett eller flere av de ordinære gravfeltene skal tas i bruk til andre trossamfunn.
Dette gjelder både kistefelt og urnefelt. Det er ingen spesielle krav til utforming eller
Teknisk stasjon med vann, avfall og strømuttak.
orientering av disse feltene, og de vil bli tatt i bruk etter behov.
Driftsgården
Bygningen er gitt et nøytralt og tidløst preg bygd opp av tydelige og enkle bygningsvolumer. Funksjonene er plassert bak nøytrale fasader for ikke å ta for mye oppmerksomhet fra kirka og hovedfunksjonene på gravplassen.
Driftsgården betjener hele gravplassen; både ny og eksisterende. Den ble bevisst trukket vekk fra hovedadkomsten til kirken og i dette tilfelle plassert på motsatt side mot nord. Kirkegårdskontoret er bygd sammen med driftsbygget, men henvender seg i større grad til publikum med tilrettelagt parkering og til inngangen til gravplassen fra nord. Inngang for personale og for besøkende til kirkegårdskontoret er adskilt.
Personaldelen rommer garderober og toaletter samt spiserom for de ansatte. Planløsningen har ivaretatt ren og skitten sone samt spylesone for støvler ute ved inngangen.
Vegetasjon, utstyr og materialbruk
Konseptet for beplantning har vært å skape et parkmessig preg med store og små trær, busker med farger, duft og årstidsvariasjon, stramme hekkelinjer og store felt med robuste stauder i ulike høyder. Staudefeltene er begrenset til parkaksen opp fra vest mot øst, opp mot kirkebakken, og til minnelundene. Langs hovedaksen og ved minnelundene plantes busker og fargede kraftigvoksende stauder i slyngede former og areal.
Eksisterende lauvskog/krattskog i randsonene mot sør og vest er bevart så langt det var mulig. Denne var viktig for å markere det store landskapsrommet. Noe skjøtsel, spesielt i sonen mot gravplassen, ble gjennomført.
Som supplerende brynplanting inn mot flettverksgjerdet, og på innsiden av gjerdet, er det plantet grupper av busker/lave trær med «naturlig» karakter for å oppnå et tettere bryn. Bakerst: hegg og rogn. Foran: hyll og hagtorn. Og som brem inn mot hekk: ulike arter av slekten leddved, rognspirea eller duftbjørnebær.
Urnegravfeltene er omrammet av stramme hekklinjer i to rader alperips, plantet i forbandt for tett sammenvoksing. Hekken formklippes i topp og på siden som vender inn mot urnegravfeltene.
Buskfeltene har høyere syrinarter, nordlandsskjærsmin, søtmispel, hagtorn i kombinasjon med lavere busker som spireaarter, svartsurbær, rips, solbær og rotekte buskroser av alba-gruppen, for å oppnå tett ryggdekning helt ned.
Der en ønsker en mer glissen vekst, plantes lavere trær, gjerne flerstammede, som hjertetre, prydeple og rognkultivarer.
Høye trær, som markert på hovedplanen, er oppstamma trær med god krone. Disse plantes som frittstående enkelttrær. Der en ønsker videre utsyn under trekronene: småbladlind, spisslønn, søtkirsebær og doggpil.
Som allètre langs Gamle Tillerringen (gjennomgående veg like framfor kirketrappen) foreslås parklind (Tilia europaea 'Palida').
Det er lagt vekt på lauvtrær og busker med karakter i form av blomstring (farger og duft), fruktsetting, høstfarge, eller tidlig lauvsprett. Disse vil også tiltrekke insekter, fugler og dyr. Bunndekke og stauder skaper identitet/ gjenfinner områder ved hjelp av «fargekoder».
Utstyr og materialbruk
Tiller kirkegård har fått en god helhet gjennom bevisste valg av nødvendige utstyrselementer, installasjoner og materialbruk.
Benker, vannposter, vannkanner, avfallsløsninger, tinekontakter, fordelingsskap og belysning vil alle utgjøre møblering i landskapsrommet. Ved valg av løsninger er det lagt vekt på god formgiving, fargebruk, materialer som tåler elding og enkelt vedlikehold.
Belysning
Dagens lyssetting av kirken har vært bakenforliggende for valg av løsninger på belysning for den nye gravplassen. Målet har vært å velge lys som ikke virker dominerende og som er lite synlig på avstand.
Alle tilførte elementer, både lys og utstyr for øvrig, er plassert med et bevisst forhold til hverandre for at summen skal gi et helhetlig rolig bilde i et ellers åpent og vakkert landskap.
Som hovedgrep er belysningen konsentrert i vegen fra nord til sør, like vest for kirken samt parkaksen i østvestlig retning. I disse hovedårene er det benyttet henholdsvis stolper og pullerter.
I minnelundene er det innfelt belysning mellom utplasserte sittebenker og granittvegger. Dette virker stemningsskapende. For øvrig er det lagt inn belysning på tekniske stasjoner, infotavler og porter.
Gjerde og porter
Begge hovedadkomstene fra henholdsvis sør og nord er utformet som likeverdige. Portstolpene er av samme lys granitt som minnelundene. Selve portbladet er formet av stående svartlakkerte stålspiler.
På hver side av portene fortsetter stålspiler med samme utforming som portene helt til de møter buskbeplantning som «randsonebeplantning». Her overtar flettverksgjerde som fungerer som et «skjelett» i de klipte hekkene og buskfeltene.
Universell utforming
Hele den nye gravplassen er universelt utformet. Grusdekke i alle gang- og kjøreareal er tilpasset rullstolbruk og stigning- og fallforhold er i henhold til kravet. Det er lagt vekt på å skape et tydelig anlegg som det er lett orientere seg i.
"Norconsult vant designkonkurransen med begrunnelse i et godt og robust konsept, god estetikk kombinert med hensynet til drift/logistikk og en god løsning mellom eksisterende gravplass og framtidig utvidelse."
(Kjellaug Jule)
Prosjektnavn:
Tiller Kirkegård
Oppdragsgiver:
Kirkelig fellesråd i Trondheim
Landskapsarkitekt:
Solem Arkitektur/Norconsult as ved Kjellaug Jule og Nina Wang Bjørsvik. Arkitekt Baard Hoff.
Antall nye graver gravplassutvidelse:
1.120 kistegraver 350 urnegraver 135 gravplasser for muslimer 50 kistegraver på minnelunder 400 urnegraver på minnelunder
Areal ekisterende gravplass:
50 daa
Areal gravplassutvidelse:
40 daa, inkl. driftsgården
Totalkostnadene for gravplassen:
Ca. 50 millioner kroner
Byggeperiode:
2013-2016
Vigsling:
2017
