Skolelederen
29.10.2020
Den viktigste forklaringen på at noen fullfører og andre ikke, er at de unge har ulikt kunnskapsgrunnlag med seg fra ungdomsskolen til videregående. De aller fleste som avbryter går på yrkesfag, og det er her den store utfordringen ligger.
Dette kommer frem i en studie hvor NIFU har fulgt 3520 unge gjennom tre år i videregående (Markussen og Grøgaard 2020). De som inngår i studien gikk ut av grunnskolen i Østfold i juni 2016, og ble fulgt fra de begynte i videregående i Østfold i august 2016 og gjennom tre år til våren 2019.
I studiens kvantitative del har vi undersøkt hvordan elevene har gjort det i videregående etter tre år, på to resultatmål: kompetanseoppnåelse og karakterer. Deretter har vi undersøkt hvilke forhold som kan forklare variasjon i kompetanseoppnåelse og i oppnådde karakterer. Gjennom den kvalitative delen av studien har vi sett nærmere på de som avbryter videregående.
TI GANGER SÅ STOR ANDEL AvBRYTER PÅ YRKESFAG
På studieforberedende fant vi at 83 prosent i vårt utvalg hadde fullført etter tre år. På samme tidspunkt hadde 51 prosent av de på yrkesfag lykkes. Vi har definert det å lykkes på yrkesfag etter tre år som å ha bestått en treårig yrkesutdanning i skole eller å være i gang med lære- eller lærekandidattida ved slutten av år tre. Andelen som har fullført/ lykkes etter tre år er altså betydelig større på studieforberedende enn på yrkesfag.
Dette bildet forsterkes av tallene for de som har avbrutt. Ved slutten av år tre var det totalt 8,3 prosent i vårt utvalg som hadde avbrutt og som var utenfor videregående. Dette gjaldt 48 av 2248 elever (2,1 prosent) på studieforberedende. På yrkesfag hadde 244 av 1272 elever (19,2 prosent) eller om lag hver femte elev, avbrutt utdanningen.
Disse tallene følger samme mønster som SSBs tall for 2013-kullet i Østfold (SSB 2020). SSB viser at etter 5/6 år hadde 88 av studieforberedendeelever og 64 prosent av yrkesfagelevene bestått. SSB-tallene viser også at etter 5/6 år hadde 3,7 prosent av 2013-kullet på studieforberedende avbrutt i Østfold, mens det gjaldt 19,4 prosent av yrkesfagelevene. Grunnen til at vi viser til 2013-kullet er at dette er det sist kjente kullet det fins tall på fra SSB når dette skrives i september 2020. SSB-tall for 2014-kullet foreligger i juni 2021.
Både våre tall for 2016-kullet etter tre år og SSB-tall for 2013-kullet etter 5/6 år, viser det samme: Andelen som fullfører er betydelig høyere på studieforberedende enn på yrkesfag. Avbrudd forekommer sjelden på studieforberedende, i snitt rundt en elev i hver 30-elevers klasse, mens på yrkesfag, avbryter om lag hver femte elev, tilsvarende nesten tre elever i hver 15-elevers yrkesfagklasse. Disse tallene illustrerer med all tydelighet at det er på yrkesfag vi har den virkelig store utfordringen når det gjelder å holde elevene i videregående opplæring.
Det må tilføyes at det er stor variasjon mellom de ulike yrkesfaglige utdanningsprogrammene. I vårt utvalg hadde nesten sju av ti på Elektrofag lykkes etter tre år, mens dette gjaldt mindre enn fire av ti på Restaurant- og matfag, Service og samferdsel og Design og håndverksfag.
DE FRATAS RETTEN TIL TRE ÅRS vIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Vi har sett på når de 292 unge i vårt utvalg som var utenfor videregående på slutten av det tredje skoleåret, avbrøt (figur 1).
OM FORFATTERNE
Eifred Markussen
er forsker ved NIFU og har forsket på spesialundervisning og gjennomføring/kompetanseoppnåelse/slutting i videregående opplæring i snart 30 år.
Innenfor disse temaene har han gjennomført og ledet over 20 landsomfattende, regionale og fylkeskommunale prosjekteter. Han har presentert forskningsresultatene sine i et 40-talls rapporter og bøker, et 40-talls artikler, en rekke kronikker og over 500 foredrag landet rundt.
Figur 1 viser at i det første skoleåret og i overgangen til år to var det få som sluttet, og det var ingen vesentlig forskjell mellom studieforberedende og yrkesfag eller mellom gutter og jenter. I år to var det betydelig flere som sluttet på yrkesfag enn på studieforberedende, men det var ingen vesentlig forskjell på gutter og jenter. Innenfor studieforberedende er det slik alle årene: få slutter og det er liten forskjell mellom guttene og jentene.
På yrkesfag er bildet annerledes: I overgangen til år tre er det svært mange som
Jens B. Grøgaard er forsker i toerstilling ved NIFU og professor i sosiologi ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Han har de siste årene forsket på kjønnsforskjeller og sosiale forskjeller i prestasjoner i grunnskole og videregående opplæring, samt på spesialundervisning i videregående opplæring. Ved USN underviser han i utdanning, arbeid, velferdspolitikk, økonomisk sosiologi og kvantitativ metode på bachelor- og masternivå. Grøgaard har også undervist i kvantitativ metode og utdanningssosiologi på PhD-nivå.
slutter, og flere gutter enn jenter. Slik er det også både høsten og våren i det tredje året. De 69 yrkesfagelevene som sluttet i overgangen mellom år to og tre utgjør litt mer enn en fjerdedel av de 244 slutterne på yrkesfag. Når vi også tar med de som sluttet høsten i år tre, utgjør overgangsslutterne i overgang 2 halvparten av alle slutterne på yrkesfag. Vi viser her at en svært stor andel av yrkesfagslutterne forsvinner ut av videregående i overgangen mellom det andre og tredje året.
Vi ser her at en sentral del av forklaringen på hvorfor så mange av de som avbryter på yrkesfag er å finne i overgangen mellom år to og tre. Hovedmodellen for yrkesutdanning er 2+2-modellen hvor de to første årene er i skole og de to siste i bedrift som lærling/svenn. Fylkeskommunen/skolene eier den første halvdelen av utdanningen, og arbeidslivet den andre. Alle som har gått sine to skoleår på yrkesfag får ikke læreplass, men det kritiske er at de som ikke får læreplass i svært liten grad får et reelt alternativ som gjør at de kan fullføre yrkesutdanningen. Dette er dokumentert t
Gå til medietI studiens kvantitative del har vi undersøkt hvordan elevene har gjort det i videregående etter tre år, på to resultatmål: kompetanseoppnåelse og karakterer. Deretter har vi undersøkt hvilke forhold som kan forklare variasjon i kompetanseoppnåelse og i oppnådde karakterer. Gjennom den kvalitative delen av studien har vi sett nærmere på de som avbryter videregående.
TI GANGER SÅ STOR ANDEL AvBRYTER PÅ YRKESFAG
På studieforberedende fant vi at 83 prosent i vårt utvalg hadde fullført etter tre år. På samme tidspunkt hadde 51 prosent av de på yrkesfag lykkes. Vi har definert det å lykkes på yrkesfag etter tre år som å ha bestått en treårig yrkesutdanning i skole eller å være i gang med lære- eller lærekandidattida ved slutten av år tre. Andelen som har fullført/ lykkes etter tre år er altså betydelig større på studieforberedende enn på yrkesfag.
Dette bildet forsterkes av tallene for de som har avbrutt. Ved slutten av år tre var det totalt 8,3 prosent i vårt utvalg som hadde avbrutt og som var utenfor videregående. Dette gjaldt 48 av 2248 elever (2,1 prosent) på studieforberedende. På yrkesfag hadde 244 av 1272 elever (19,2 prosent) eller om lag hver femte elev, avbrutt utdanningen.
Disse tallene følger samme mønster som SSBs tall for 2013-kullet i Østfold (SSB 2020). SSB viser at etter 5/6 år hadde 88 av studieforberedendeelever og 64 prosent av yrkesfagelevene bestått. SSB-tallene viser også at etter 5/6 år hadde 3,7 prosent av 2013-kullet på studieforberedende avbrutt i Østfold, mens det gjaldt 19,4 prosent av yrkesfagelevene. Grunnen til at vi viser til 2013-kullet er at dette er det sist kjente kullet det fins tall på fra SSB når dette skrives i september 2020. SSB-tall for 2014-kullet foreligger i juni 2021.
Både våre tall for 2016-kullet etter tre år og SSB-tall for 2013-kullet etter 5/6 år, viser det samme: Andelen som fullfører er betydelig høyere på studieforberedende enn på yrkesfag. Avbrudd forekommer sjelden på studieforberedende, i snitt rundt en elev i hver 30-elevers klasse, mens på yrkesfag, avbryter om lag hver femte elev, tilsvarende nesten tre elever i hver 15-elevers yrkesfagklasse. Disse tallene illustrerer med all tydelighet at det er på yrkesfag vi har den virkelig store utfordringen når det gjelder å holde elevene i videregående opplæring.
Det må tilføyes at det er stor variasjon mellom de ulike yrkesfaglige utdanningsprogrammene. I vårt utvalg hadde nesten sju av ti på Elektrofag lykkes etter tre år, mens dette gjaldt mindre enn fire av ti på Restaurant- og matfag, Service og samferdsel og Design og håndverksfag.
DE FRATAS RETTEN TIL TRE ÅRS vIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Vi har sett på når de 292 unge i vårt utvalg som var utenfor videregående på slutten av det tredje skoleåret, avbrøt (figur 1).
OM FORFATTERNE
Eifred Markussen
er forsker ved NIFU og har forsket på spesialundervisning og gjennomføring/kompetanseoppnåelse/slutting i videregående opplæring i snart 30 år.
Innenfor disse temaene har han gjennomført og ledet over 20 landsomfattende, regionale og fylkeskommunale prosjekteter. Han har presentert forskningsresultatene sine i et 40-talls rapporter og bøker, et 40-talls artikler, en rekke kronikker og over 500 foredrag landet rundt.
Figur 1 viser at i det første skoleåret og i overgangen til år to var det få som sluttet, og det var ingen vesentlig forskjell mellom studieforberedende og yrkesfag eller mellom gutter og jenter. I år to var det betydelig flere som sluttet på yrkesfag enn på studieforberedende, men det var ingen vesentlig forskjell på gutter og jenter. Innenfor studieforberedende er det slik alle årene: få slutter og det er liten forskjell mellom guttene og jentene.
På yrkesfag er bildet annerledes: I overgangen til år tre er det svært mange som
Jens B. Grøgaard er forsker i toerstilling ved NIFU og professor i sosiologi ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Han har de siste årene forsket på kjønnsforskjeller og sosiale forskjeller i prestasjoner i grunnskole og videregående opplæring, samt på spesialundervisning i videregående opplæring. Ved USN underviser han i utdanning, arbeid, velferdspolitikk, økonomisk sosiologi og kvantitativ metode på bachelor- og masternivå. Grøgaard har også undervist i kvantitativ metode og utdanningssosiologi på PhD-nivå.
slutter, og flere gutter enn jenter. Slik er det også både høsten og våren i det tredje året. De 69 yrkesfagelevene som sluttet i overgangen mellom år to og tre utgjør litt mer enn en fjerdedel av de 244 slutterne på yrkesfag. Når vi også tar med de som sluttet høsten i år tre, utgjør overgangsslutterne i overgang 2 halvparten av alle slutterne på yrkesfag. Vi viser her at en svært stor andel av yrkesfagslutterne forsvinner ut av videregående i overgangen mellom det andre og tredje året.
Vi ser her at en sentral del av forklaringen på hvorfor så mange av de som avbryter på yrkesfag er å finne i overgangen mellom år to og tre. Hovedmodellen for yrkesutdanning er 2+2-modellen hvor de to første årene er i skole og de to siste i bedrift som lærling/svenn. Fylkeskommunen/skolene eier den første halvdelen av utdanningen, og arbeidslivet den andre. Alle som har gått sine to skoleår på yrkesfag får ikke læreplass, men det kritiske er at de som ikke får læreplass i svært liten grad får et reelt alternativ som gjør at de kan fullføre yrkesutdanningen. Dette er dokumentert t