Men samtidig må institusjonene gjennomføre flate effektiviseringskutt på 0,8 prosent av driftsutgiftene, opp fra 0,5 prosent som var det opprinnelige forslaget. Kuttene er en del av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og blir gjennomført for tredje år på rad.
- Å kalle dette effektiviseringskutt blir helt feil. Dette er ordinære kutt i grunnbevilgningen. Det finnes ikke noe massivt byråkrati på universiteter og høyskoler som kan kuttes år etter år etter år. Kutter du i grunnbevilgningene, svekker du kvaliteten på forskning og undervisning, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad i en kommentar.
I fjor innebar budsjettforliket at effektiviseringskuttet økte fra 0,5 til 0,7 prosent. I år er økningen altså enda større. Økningen innebærer et samlet ekstra kutt på 95 millioner kroner, ifølge nettavisen Khrono. Forskerforbundet har hele tiden vært kritisk til effektiviseringskuttene. Universitetene og høgskolene har allerede en sterk produktivitetsvekst, og ytterligere kutt vil ikke føre til mer effektivisering, men snarere ramme kjerneaktiviteten, frykter forbundet.
- Regjeringen gir med den ene hånden, og tar med den andre. Og ved å erstatte frie grunnbevilgninger med øremerkede satsinger, reduserer den også institusjonenes autonomi, påpeker Aaslestad.
- Produktivitetskommisjonen ser ikkje at dei nest beste også leverer viktige bidrag, seier Petter Aaslestad.
- Regjeringen gir med den ene hånden og tar med den andre, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.
