LO-Aktuelt
26.04.2017
Den lille gutten fikk knapt puste, hele kroppen var blå. Han skulle dø. - Men her står jeg fortsatt, sier Fridtjof Strømmen (100). Han spretter opp av lenestolen, rak i ryggen.
Strømmen har hentet fram et bilde tatt hos fotograf Schrøder i Trondheim i 1918. Gutten har kortklippet, brun pannelugg og pene klær med hvit krage rundt halsen. Kjakene er runde og han ser frisk og rask ut. I virkeligheten er han rammet av spanskesyken, som sin mor Nelly. De har fått dødsdommen, men utrolig nok overlever begge epidemien som kan ha tatt livet av så mange som 100 millioner mennesker. På imponerende vis rekker legene å tømme lungene deres for vann.
En dreven husmor
Sist nyttårsaften rundet han hundre år. Han bor fortsatt i huset med to etasjer der han, kona og de to døtrene deres flyttet inn i 1969. Fra kjøkkenvinduet ser han ut i hagen som forbereder seg til lange sommerdager.
- Jeg er husmor, vet du. Jeg må kunne alt.
Akkurat nå lager han formiddagskaffe. Strømmen pleide sin hjertesyke kone i 11 år, og det var da han lærte «alt». Han vasker og stryker klær. Hver dag lager han middag. Annenhver uke betaler han for grovvask av heimen, ellers ordner han alt selv. Husarbeidet holder kroppen i gang.
- Jeg må hvile litt mer enn før. Men jeg har ikke lov til å klage, da burde jeg fått juling hver morgen, sier han.
Bånn gass
Fram til klokken 11.00 hver formiddag kjører Strømmen sitt eget helseopplegg. Han går trappa ned til første etasje, der han ordner frokostbrettet med to brødskiver og et eple, et glass tomatjuice og te med skviset sitron og honning. Han henter Adresseavisen på døra. Har han for mye i hendene tar han trappeheisen opp i andre etasje igjen. Heisen kjøpte han til sin hjertesyke kone på åttitallet. Han spiser og leser i senga, før han setter seg på ergometersykkelen og tråkker på til musklene svir.
- Jeg vil kjenne smerten, for da vet jeg at jeg har tatt skikkelig i, forteller
Les opprinnelig artikkelEn dreven husmor
Sist nyttårsaften rundet han hundre år. Han bor fortsatt i huset med to etasjer der han, kona og de to døtrene deres flyttet inn i 1969. Fra kjøkkenvinduet ser han ut i hagen som forbereder seg til lange sommerdager.
- Jeg er husmor, vet du. Jeg må kunne alt.
Akkurat nå lager han formiddagskaffe. Strømmen pleide sin hjertesyke kone i 11 år, og det var da han lærte «alt». Han vasker og stryker klær. Hver dag lager han middag. Annenhver uke betaler han for grovvask av heimen, ellers ordner han alt selv. Husarbeidet holder kroppen i gang.
- Jeg må hvile litt mer enn før. Men jeg har ikke lov til å klage, da burde jeg fått juling hver morgen, sier han.
Bånn gass
Fram til klokken 11.00 hver formiddag kjører Strømmen sitt eget helseopplegg. Han går trappa ned til første etasje, der han ordner frokostbrettet med to brødskiver og et eple, et glass tomatjuice og te med skviset sitron og honning. Han henter Adresseavisen på døra. Har han for mye i hendene tar han trappeheisen opp i andre etasje igjen. Heisen kjøpte han til sin hjertesyke kone på åttitallet. Han spiser og leser i senga, før han setter seg på ergometersykkelen og tråkker på til musklene svir.
- Jeg vil kjenne smerten, for da vet jeg at jeg har tatt skikkelig i, forteller


































































































