Fagpressenytt

UNDERVISNING: Fra 1960årene til i dag har psykologisk forskning tegnet et tydelig bilde av menneskelig læring som en aktiv prosess. Vi leter etter nye og gamle sammenhenger, vi skaper mening, vi utvikler ny innsikt, vi løser problemer, og vi tar beslutninger. På denne måten kan vi både lære, huske og handle - effektivt. I tråd med dette perspektivet har pedagogisk forskning fra de siste tiårene vist at såkalte aktive undervisningsformer gir større læringsutbytte og bedre prestasjoner enn passive undervisningsformer.
Dette til tross: Mange av oss praktiserer fortsatt passive enveisforelesninger, omtrent som i 1960-årene. Man kan derfor spørre seg hvorfor det ikke har blitt langt vanligere å oppdatere undervisningstilbudet vi gir til studentene. Kanskje handler svaret om mer enn bare økonomiske ressurser, men også at vi overvurderer læringseffekten av vår gjeldende praksis?
Aktiv vs. passiv læring
Det finnes stor variasjon i hva som kalles «aktive læringsmetoder». Typiske kjennetegn er større vekt på dialog og interaksjon med studentene i undervisningen, større vekt på hva som skal skje utenfor auditoriet før og etter forelesning, og mer bruk av selvstendig problemløsing gjennom semesteret (i grupper eller ved individuelt