Norsk Skogbruk
29.09.2023
I disse dager runder Det norske Skogselskap 125 år. Verden ser ganske annerledes ut i dag enn den gangen organisasjonen ble stiftet. Det gjelder også for skogbruket og skogens rolle i samfunnet. Men i dag, som den gang, er skogen viktig på et vidt spekter av områder - det vi i Skogselskapet kaller «skogens mangesidige betydning».
STARTEN
Ideen om Skogselskapet kom fra konsul Axel Heiberg (1848-1932). Han var en ressurssterk mann, engasjert i industri og forretningsliv og med interesse for jakt, friluftsliv og idrett.
Opprinnelig besto bruken av skog her i landet i høsting av råstoff både til eget bruk og til salg, og innstillingen var at naturen selv sørget for framvekst av ny skog. Tanken om å utføre skogplanting for å erstatte uttakene og sikre produksjonen kom hit til landet midt på 1700-tallet, da de tyske forstmennene brødrene von Langen utførte planting i Kongsbergdistriktet. Senere kom flere ildsjeler til og interessen for skogplanting økte opp igjennom 1800-tallet.
Likevel, skogene i Norge dannet grunnlaget for tidligere tiders velstandsutvikling, og frem til slutten av 1800tallet ble skogen kraftig uthogd. To tredjedeler av alt tømmeret var tatt ut på noen få hundre år.
Axel Heiberg var en samfunnsengasjert mann og fulgte med i tidens strømninger. I slutten av 1880-årene kjøpte han en eiendom i Numedal og startet omfattende planting og grøfting. Med den iver det var for skogplanting, så han behovet for å danne en landsdekkende organisasjon som kunne arbeide for fremme av skogsaken. Han utarbeidet et forslag til vedtekter for et selskap med formål å fremme skogsaken som ble lagt fram for det som da het Den norske Forstforening.
På generalforsamlingen den 26. sept
Gå til medietIdeen om Skogselskapet kom fra konsul Axel Heiberg (1848-1932). Han var en ressurssterk mann, engasjert i industri og forretningsliv og med interesse for jakt, friluftsliv og idrett.
Opprinnelig besto bruken av skog her i landet i høsting av råstoff både til eget bruk og til salg, og innstillingen var at naturen selv sørget for framvekst av ny skog. Tanken om å utføre skogplanting for å erstatte uttakene og sikre produksjonen kom hit til landet midt på 1700-tallet, da de tyske forstmennene brødrene von Langen utførte planting i Kongsbergdistriktet. Senere kom flere ildsjeler til og interessen for skogplanting økte opp igjennom 1800-tallet.
Likevel, skogene i Norge dannet grunnlaget for tidligere tiders velstandsutvikling, og frem til slutten av 1800tallet ble skogen kraftig uthogd. To tredjedeler av alt tømmeret var tatt ut på noen få hundre år.
Axel Heiberg var en samfunnsengasjert mann og fulgte med i tidens strømninger. I slutten av 1880-årene kjøpte han en eiendom i Numedal og startet omfattende planting og grøfting. Med den iver det var for skogplanting, så han behovet for å danne en landsdekkende organisasjon som kunne arbeide for fremme av skogsaken. Han utarbeidet et forslag til vedtekter for et selskap med formål å fremme skogsaken som ble lagt fram for det som da het Den norske Forstforening.
På generalforsamlingen den 26. sept
