Gravplassen
22.03.2018
PUnik bakgrunn icnickurven over armen, fylt med kaffekanne, vann, kopper og glass, borger for et trivelig møte.
Til tross for at han er en godt voksen mann, er Trygve relativt fersk innen gravplassforvaltning. Hans bakgrunn skiller seg ut. Det finnes ikke snev av hverken kirkelig eller gartnerfaglig bakgrunn i cv-en hans. Tvert i mot. Yrkeskarrieren startet som maskinist i utenriksfart. Men med et hjerte som banker for fotballen, en idrett det er vanskelig å dyrke til sjøs, varte karrieren som sjømann kun et halvt år. Etter noen år på skipsverft i Svolvær, gikk flyttelasset til Trondheim.
- Folk her sa at skulle jeg fått en lenger fotballsesong, burde jeg flyttet enda lenger sør, ler han.
Planen var å bli kjølemaskinist. Han fikk jobb på Lilleby smelteverk for å finansiere studiene. Sjefen der fikk ham til å studere på teknisk fagskole. Han ble aldri kjølemaskinist, men veien hadde åpnet seg for over 30 år med lederstillinger i industrien. Den siste som fabrikksjef for Veolia metall.
- Der startet jeg i 2007. Så kom finanskrisa. 150 mann måtte ut. Med min korte ansiennitet, forstod jeg at jeg måtte gå, sier han.
Tida som arbeidsledig ble underlig for mannen som var vant med å bli headhuntet. Nå måtte han søke selv. Når intervjuerne satt med hver sin mastergrad, og han selv ikke hadde nok studiepoeng å slå i bordet med, skjønte han det ble problematisk å få ny jobb.
- Jeg har alltid jobbet med omstilling. De som intervjuet meg syntes det var interessant. Likevel ble jeg aldri innstilt som nummer én. Derfor tok jeg fag i bedriftsøkonomi for å få formell kompetanse, sier han.
Fordel
Den nord-norske dialekten har ikke tatt skade av førti år i Trøndelag. Det ser han som en fordel. - Det er akseptert at jeg sier ting rett ut. Men språkbruken er dressert etter mange års ekteskap, ler han.
Da kirkevergen søkte ny avdelingsleder for gravplassforvaltninga, likte han Trygves bakgrunn fra omstillingsarbeid. Selv om han møtte litt skepsis i starten, ble han tatt godt i mot og trives godt i jobben.
- Min forskjellighet har vært en styrke. Som leder skal jeg bruke den eksisterende kompetansen i etaten. Min oppgave er også å skape entusiasme og sette krav, sier han.
God dokumentasjon ga økte bevilgninger
Noe av det første Trygve satte i gang, var behovsanalyser for hver gravplass. Et prosjekt fra NMBU på Ås var modell for kartlegginga, der tidsbruken for hver eneste oppgave på gravplassene ble registrert og ført inn i excelark. Arbeidet bar frukt.
- Politikerne i Trondheim hadde tidligere vedtatt at byens gravplasser skulle ha parkmessige kvaliteter. Med behovskartlegginga kunne vi dokumentere at skulle disse målene nås, måtte bevilgningene økes med tre millioner kroner. Etterslepet ble gradvis rettet opp, og i 2016 kom vi i mål, sier han.
Målet er å oppdatere behovsanalysene hvert femte år. Slik dokumentasjon på forvaltningas reelle behov, mener han er avgjørende for å få de nødvendige bevilgningene.
- Du får ikke mer penger av å syte. Politikere forholder seg til økonomi. Får de god dokumentasjon, tar de gode beslutninger, understreker han.
Effektivisering er et konstant arbeid
Omstillingsarbeid for å forbedre driften tar aldri slutt. Private konkurrenter jobber kontinuerlig med effektivisering for å oppnå overskudd. Hvis offentlige etater «sovner», blir de dyrere i drift enn de private, til tross for at private er avhengige av fortjeneste. Trygve har flere eksempler på hvordan den daglige driften kan effektiviseres.
- Tidligere dekket mobilgruppa alle omkringliggende gravplasser i kommunen. Mye tid gikk med til kjøring. Nå har vi opprettet flere mobilgrupper, med ansvar for færre gravplasser, for å redusere kjøretida. Vi skriver også lister over prioriterte og uprioriterte oppgaver for hver gravplass. Det betyr at når en maskin svikter, skal de ansatte enkelt se hvilke andre oppgaver som kan utføres mens maskinen repareres, sier han.
Møter folk
I løpet av intervjuet, tar han oss med bort til Domkirkegården utenfor Nidarosdomen. Han vil vise et eksempel på «Stop digging», en metode for å stabilisere masser ved hjelp av jordskruer i stedet for betongfundament. Etter titten, sier han: - Dere må bli med tilbake for en siste kopp kaffe.
Trygve er omgjengelig, og gestikulerer og smiler mens han prater. Han mener alle må bidra til trivsel på jobben. Også han selv. Han vil ikke være en fjern sjef gjemt bak en kontordør. Derfor setter han av tid til å spise lunsj rundt om på avdelingene i byen slik at de ansatte kan fortelle ham ansikt til ansikt hva de er opptatt av. Målet er et lunsjmøte i uka.
- Det er et lagspill å få en bedrift til å gå rundt. Jeg er imponert over hvor flinke og løsningsorienterte de ansatte er. Det var mer klaging på omstillingene da jeg jobbet i industrien, sier han.
Filosofien med at alle spiller på samme lag, har han fra fotballen. Han spilte aktivt på Strindheim i mange år, opp til nest øverste nivå. Da Strindheim rykket opp til øverste divisjon, hoppet han av. Fotball på toppnivå lot seg ikke kombinere med lederjobb og små barn.
Styreverv
Året etter han ble leder for gravplassforvaltninga, fikk han plass i styret til Norsk forening for gravplasskultur.
- Siden det ikke var noen andre nordenfjeldske med, stilte jeg opp, sier han.
Læringskurven var bratt, men han forteller om god oppbakking og rådgiving. Han gikk ut av styret i 2016, men har flere yrkesaktive år igjen i fellesrådet.
Arealbehov i storbyene anser han som ei av gravplassenes største utfordringer. I Trondheim løses dette delvis ved kalking av plastgraver og sterkt fokus på gjenbrukbare kistegraver. At det er forbudt med kolumbarier, og at det er lov med to kister over hverandre i kistegraver, men ikke to urner over hverandre i urnegraver, undrer han seg over.
Når han blir pensjonist, får han mer tid til å dyrke fritidsinteressene. Det gjelder ikke bare barn og barnebarn, eller turene med den tibetanske terrieren, han får også mer tid til aktivt friluftsliv på fjellet. Ikke minst liker han å sitte langs elva eller et fiskevann med fiskestang i hånda. At kona synes det er rart at han orker å sitte ei hel helg uten å få napp, affiserer ham ikke. Rekordlaksen på 16 kilo blir nok stående, for nå går det mest i fjellørret. Turene med kompiser gir rike naturopplevelser. På en slik fjelltur til Snåsa, så den ene turkameraten et stort dyr han mente var en bjørn. - Du ser deg litt ekstra for etter det, sier han.
Den nye hytta på Hemne ble tatt i bruk påsken 2017.
- Både kona og jeg er glad i å snekre. Tømmermannen reiste hytta, men vi tok alt det innvendige arbeidet selv, sier han.
NAVN:
Trygve Jensen (64).
BOSTED:
Fra Svolvær. Bodd i Trondheim siden 1977.
Utdannet maskinist, deretter teknisk fagskole, og med etterutdanning i bedriftsøkonomi ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (nå del av NTNU). Leder for gravplassforvaltninga i Kirkelig fellesråd i Trondheim siden august 2010.
Var styremedlem i Norsk forening for gravplasskultur fra 2011 - 2016.
Les opprinnelig artikkel- Folk her sa at skulle jeg fått en lenger fotballsesong, burde jeg flyttet enda lenger sør, ler han.
Planen var å bli kjølemaskinist. Han fikk jobb på Lilleby smelteverk for å finansiere studiene. Sjefen der fikk ham til å studere på teknisk fagskole. Han ble aldri kjølemaskinist, men veien hadde åpnet seg for over 30 år med lederstillinger i industrien. Den siste som fabrikksjef for Veolia metall.
- Der startet jeg i 2007. Så kom finanskrisa. 150 mann måtte ut. Med min korte ansiennitet, forstod jeg at jeg måtte gå, sier han.
Tida som arbeidsledig ble underlig for mannen som var vant med å bli headhuntet. Nå måtte han søke selv. Når intervjuerne satt med hver sin mastergrad, og han selv ikke hadde nok studiepoeng å slå i bordet med, skjønte han det ble problematisk å få ny jobb.
- Jeg har alltid jobbet med omstilling. De som intervjuet meg syntes det var interessant. Likevel ble jeg aldri innstilt som nummer én. Derfor tok jeg fag i bedriftsøkonomi for å få formell kompetanse, sier han.
Fordel
Den nord-norske dialekten har ikke tatt skade av førti år i Trøndelag. Det ser han som en fordel. - Det er akseptert at jeg sier ting rett ut. Men språkbruken er dressert etter mange års ekteskap, ler han.
Da kirkevergen søkte ny avdelingsleder for gravplassforvaltninga, likte han Trygves bakgrunn fra omstillingsarbeid. Selv om han møtte litt skepsis i starten, ble han tatt godt i mot og trives godt i jobben.
- Min forskjellighet har vært en styrke. Som leder skal jeg bruke den eksisterende kompetansen i etaten. Min oppgave er også å skape entusiasme og sette krav, sier han.
God dokumentasjon ga økte bevilgninger
Noe av det første Trygve satte i gang, var behovsanalyser for hver gravplass. Et prosjekt fra NMBU på Ås var modell for kartlegginga, der tidsbruken for hver eneste oppgave på gravplassene ble registrert og ført inn i excelark. Arbeidet bar frukt.
- Politikerne i Trondheim hadde tidligere vedtatt at byens gravplasser skulle ha parkmessige kvaliteter. Med behovskartlegginga kunne vi dokumentere at skulle disse målene nås, måtte bevilgningene økes med tre millioner kroner. Etterslepet ble gradvis rettet opp, og i 2016 kom vi i mål, sier han.
Målet er å oppdatere behovsanalysene hvert femte år. Slik dokumentasjon på forvaltningas reelle behov, mener han er avgjørende for å få de nødvendige bevilgningene.
- Du får ikke mer penger av å syte. Politikere forholder seg til økonomi. Får de god dokumentasjon, tar de gode beslutninger, understreker han.
Effektivisering er et konstant arbeid
Omstillingsarbeid for å forbedre driften tar aldri slutt. Private konkurrenter jobber kontinuerlig med effektivisering for å oppnå overskudd. Hvis offentlige etater «sovner», blir de dyrere i drift enn de private, til tross for at private er avhengige av fortjeneste. Trygve har flere eksempler på hvordan den daglige driften kan effektiviseres.
- Tidligere dekket mobilgruppa alle omkringliggende gravplasser i kommunen. Mye tid gikk med til kjøring. Nå har vi opprettet flere mobilgrupper, med ansvar for færre gravplasser, for å redusere kjøretida. Vi skriver også lister over prioriterte og uprioriterte oppgaver for hver gravplass. Det betyr at når en maskin svikter, skal de ansatte enkelt se hvilke andre oppgaver som kan utføres mens maskinen repareres, sier han.
Møter folk
I løpet av intervjuet, tar han oss med bort til Domkirkegården utenfor Nidarosdomen. Han vil vise et eksempel på «Stop digging», en metode for å stabilisere masser ved hjelp av jordskruer i stedet for betongfundament. Etter titten, sier han: - Dere må bli med tilbake for en siste kopp kaffe.
Trygve er omgjengelig, og gestikulerer og smiler mens han prater. Han mener alle må bidra til trivsel på jobben. Også han selv. Han vil ikke være en fjern sjef gjemt bak en kontordør. Derfor setter han av tid til å spise lunsj rundt om på avdelingene i byen slik at de ansatte kan fortelle ham ansikt til ansikt hva de er opptatt av. Målet er et lunsjmøte i uka.
- Det er et lagspill å få en bedrift til å gå rundt. Jeg er imponert over hvor flinke og løsningsorienterte de ansatte er. Det var mer klaging på omstillingene da jeg jobbet i industrien, sier han.
Filosofien med at alle spiller på samme lag, har han fra fotballen. Han spilte aktivt på Strindheim i mange år, opp til nest øverste nivå. Da Strindheim rykket opp til øverste divisjon, hoppet han av. Fotball på toppnivå lot seg ikke kombinere med lederjobb og små barn.
Styreverv
Året etter han ble leder for gravplassforvaltninga, fikk han plass i styret til Norsk forening for gravplasskultur.
- Siden det ikke var noen andre nordenfjeldske med, stilte jeg opp, sier han.
Læringskurven var bratt, men han forteller om god oppbakking og rådgiving. Han gikk ut av styret i 2016, men har flere yrkesaktive år igjen i fellesrådet.
Arealbehov i storbyene anser han som ei av gravplassenes største utfordringer. I Trondheim løses dette delvis ved kalking av plastgraver og sterkt fokus på gjenbrukbare kistegraver. At det er forbudt med kolumbarier, og at det er lov med to kister over hverandre i kistegraver, men ikke to urner over hverandre i urnegraver, undrer han seg over.
Når han blir pensjonist, får han mer tid til å dyrke fritidsinteressene. Det gjelder ikke bare barn og barnebarn, eller turene med den tibetanske terrieren, han får også mer tid til aktivt friluftsliv på fjellet. Ikke minst liker han å sitte langs elva eller et fiskevann med fiskestang i hånda. At kona synes det er rart at han orker å sitte ei hel helg uten å få napp, affiserer ham ikke. Rekordlaksen på 16 kilo blir nok stående, for nå går det mest i fjellørret. Turene med kompiser gir rike naturopplevelser. På en slik fjelltur til Snåsa, så den ene turkameraten et stort dyr han mente var en bjørn. - Du ser deg litt ekstra for etter det, sier han.
Den nye hytta på Hemne ble tatt i bruk påsken 2017.
- Både kona og jeg er glad i å snekre. Tømmermannen reiste hytta, men vi tok alt det innvendige arbeidet selv, sier han.
NAVN:
Trygve Jensen (64).
BOSTED:
Fra Svolvær. Bodd i Trondheim siden 1977.
Utdannet maskinist, deretter teknisk fagskole, og med etterutdanning i bedriftsøkonomi ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (nå del av NTNU). Leder for gravplassforvaltninga i Kirkelig fellesråd i Trondheim siden august 2010.
Var styremedlem i Norsk forening for gravplasskultur fra 2011 - 2016.
