Gravplassen
06.12.2017
Staudegras Spørsmål:
Vi planlegger planting av staudegras og stauder i "stripe" langs et fortau. Bedet er ca 80m langt og kun 70 cm bredt. I flere år har vi hatt løk og sommerblomster, og nå planlegger vi å bytte til stauder. Det er sol/ skygge, og relativt tørre forhold (etablert dryppvanning til sommerblomstene). Noen steder langs stripa er det store trær som stjeler vann/næring og gir vandrende skygge. Vi ser for oss å bruke ett staudegras som hovedplante for å gi et sammenhengende uttrykk. Graset må stå godt og være transparent i hvert fall i toppen. Videre må det være robust, hardført nok, etablere seg raskt og dekke godt. Fra erfaring, resultater fra forsøksplantingen med staudegras i planteskolen NMBU og beskrivelser vurderes følgende: Molinia caerulea 'Dauerstrahl'/'Overdam'/ 'Edith Dutszus', Sesleria heufleriana og Deschampsia cespitosa 'Goldschleier'.
Tror du en eller flere av disse vil fungere som hovedplante, er noen bedre enn andre, eventuelt andre forslag?
Svar:
Av dei grasa du nemner vil eg tilrå dei tre sortane av Molinia. Sesleria heufleriana har meir knappeliknande aks og har gjerne ikkje det transparente uttrykket. Deschamsia caespitosa 'Goldschleier' vil høva godt i høve til form og uttrykk, men den spreier seg lett med frø om det er opne flater i nærleiken.
Molinia c. 'Dauerstrahl' og 'Edith Dudtzus' er ganske like i vekstform og vil begge høva godt i denne samanhengen. M. c. 'Edith Dudtzus' er litt høgre og har mørkare aks enn M. c. 'Dauerstrahl'. Begge får aks i juli og har vakker haustfarge. Molinia caerulea 'Overdam' kjenner eg lite til enno, men har sett han i forsøksplantinga på Ås. Det kan sjå ut for at han har ein noko meir stivt opprett vekst enn dei to andre, men vil sikkert fungera godt.
Eit anna gras som kan vurderast er Stipa calamagrostis (Achnatherum calamagrostis). Dette er 70 cm høgt, med aks 110 cm. Aksa kjem alt i juni. Då er dei lette og transparente. Utover ettersommaren og hausten vert dei meir duskete, men står fint like til ut i november. Dannar lett overhengande tuer. Graset er hardført.
Sporobolus heterolepis ville òg høva godt. Grastua er 30 cm høgt. Aksa, som kjem i juli, er på 70 cm lange strå og er svært lette og transparente. Dei vil ha lett, steinete jord og full sol. Men dette graset er lite utprøvd hjå oss. Me har overvintra det kun ein sesong og har difor for dårleg grunnlag til å seia om dette er robust nok for vårt klima.
Besvart av FAGUS-Rådgiver Torunn Hovland Ljone
Fruktdyrking og forurensing
Spørsmål:
Hvor farlig er det å spise epler fra et tre som står i et tungt belastet veikryss? Der er en del eksos, selv om det også blåser en del.
Svar:
Foreningen Majobo (Mat og jord der du bor) fikk i 2013 hjelp fra Erik Joner ved Bioforsk til å undersøke om mat produsert i utsatte urbane områder inneholdt for mye miljøgifter til å kunne ansees som trygge å spise. Se konklusjon nedenfor:
«Svevestøv (hovedsakelig veistøv) inneholder både organiske miljøgifter som PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) og tungmetaller, men disse tas i liten grad opp i planten gjennom bladverk. Så dersom man får i seg disse stoffene gjennom planter er det fordi man får i seg partikler som sitter på blader og frukt. Vanlig vasking av grønnsaker og frukt vil fjerne det aller meste av slikt støv og dermed redusere eksponeringen betydelig. Å spise moderate mengder grønnsaker som er utsatt for svevestøv, men som vaskes før de spises, vil generelt utgjøre en langt mindre eksponering enn f.eks. å puste i den samme luften som plantene lever i. Risikoen er derfor svært liten for at dette skal ha noen som helst negative helsemessige konsekvenser. »
Besvart av FAGUS-rådgiver Pernille Leivestad
Smågatestein og universell utforming
Spørsmål:
Er vanlig smågatestein godkjent underlag i henhold til tek 10 § 8-7 b, eller må det benyttes flammet smågatestein?
Svar:
Råhugget storgatestein har vist seg å bli for ujevn. Derimot har jeg hittil ikke hørt at vanlig smågatestein ikke kan benyttes. Det finnes jo ulike kvaliteter hva gjelder jevnhet på råhugget stein, men noe av det viktigste vil være at det monteres så knas som mulig. Det vil si tett, stein mot stein med så små fuger som mulig. Formål og jevnhetskrav må beskrives og at det skal opparbeides et REFERANSEFELT hvor smågatestein og jevnhet skal godkjennes før videre utførelse av belegget.
Ved å abonnere på FAGUS Rådgivning får du direkte tilgang til våre fremste forskere og fagfolk på utemiljø. De hjelper deg å løse konkrete og praktiske utfordringer i ditt daglige arbeid. Rådgivningstjenesten er enkel og du kan bruke tjenesten så ofte du vil. Les mer på www.fagus.no.
Les opprinnelig artikkelTror du en eller flere av disse vil fungere som hovedplante, er noen bedre enn andre, eventuelt andre forslag?
Svar:
Av dei grasa du nemner vil eg tilrå dei tre sortane av Molinia. Sesleria heufleriana har meir knappeliknande aks og har gjerne ikkje det transparente uttrykket. Deschamsia caespitosa 'Goldschleier' vil høva godt i høve til form og uttrykk, men den spreier seg lett med frø om det er opne flater i nærleiken.
Molinia c. 'Dauerstrahl' og 'Edith Dudtzus' er ganske like i vekstform og vil begge høva godt i denne samanhengen. M. c. 'Edith Dudtzus' er litt høgre og har mørkare aks enn M. c. 'Dauerstrahl'. Begge får aks i juli og har vakker haustfarge. Molinia caerulea 'Overdam' kjenner eg lite til enno, men har sett han i forsøksplantinga på Ås. Det kan sjå ut for at han har ein noko meir stivt opprett vekst enn dei to andre, men vil sikkert fungera godt.
Eit anna gras som kan vurderast er Stipa calamagrostis (Achnatherum calamagrostis). Dette er 70 cm høgt, med aks 110 cm. Aksa kjem alt i juni. Då er dei lette og transparente. Utover ettersommaren og hausten vert dei meir duskete, men står fint like til ut i november. Dannar lett overhengande tuer. Graset er hardført.
Sporobolus heterolepis ville òg høva godt. Grastua er 30 cm høgt. Aksa, som kjem i juli, er på 70 cm lange strå og er svært lette og transparente. Dei vil ha lett, steinete jord og full sol. Men dette graset er lite utprøvd hjå oss. Me har overvintra det kun ein sesong og har difor for dårleg grunnlag til å seia om dette er robust nok for vårt klima.
Besvart av FAGUS-Rådgiver Torunn Hovland Ljone
Fruktdyrking og forurensing
Spørsmål:
Hvor farlig er det å spise epler fra et tre som står i et tungt belastet veikryss? Der er en del eksos, selv om det også blåser en del.
Svar:
Foreningen Majobo (Mat og jord der du bor) fikk i 2013 hjelp fra Erik Joner ved Bioforsk til å undersøke om mat produsert i utsatte urbane områder inneholdt for mye miljøgifter til å kunne ansees som trygge å spise. Se konklusjon nedenfor:
«Svevestøv (hovedsakelig veistøv) inneholder både organiske miljøgifter som PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) og tungmetaller, men disse tas i liten grad opp i planten gjennom bladverk. Så dersom man får i seg disse stoffene gjennom planter er det fordi man får i seg partikler som sitter på blader og frukt. Vanlig vasking av grønnsaker og frukt vil fjerne det aller meste av slikt støv og dermed redusere eksponeringen betydelig. Å spise moderate mengder grønnsaker som er utsatt for svevestøv, men som vaskes før de spises, vil generelt utgjøre en langt mindre eksponering enn f.eks. å puste i den samme luften som plantene lever i. Risikoen er derfor svært liten for at dette skal ha noen som helst negative helsemessige konsekvenser. »
Besvart av FAGUS-rådgiver Pernille Leivestad
Smågatestein og universell utforming
Spørsmål:
Er vanlig smågatestein godkjent underlag i henhold til tek 10 § 8-7 b, eller må det benyttes flammet smågatestein?
Svar:
Råhugget storgatestein har vist seg å bli for ujevn. Derimot har jeg hittil ikke hørt at vanlig smågatestein ikke kan benyttes. Det finnes jo ulike kvaliteter hva gjelder jevnhet på råhugget stein, men noe av det viktigste vil være at det monteres så knas som mulig. Det vil si tett, stein mot stein med så små fuger som mulig. Formål og jevnhetskrav må beskrives og at det skal opparbeides et REFERANSEFELT hvor smågatestein og jevnhet skal godkjennes før videre utførelse av belegget.
Ved å abonnere på FAGUS Rådgivning får du direkte tilgang til våre fremste forskere og fagfolk på utemiljø. De hjelper deg å løse konkrete og praktiske utfordringer i ditt daglige arbeid. Rådgivningstjenesten er enkel og du kan bruke tjenesten så ofte du vil. Les mer på www.fagus.no.
